Hopp til innhold

Hadde ventet å være størst

Sametingspresident Egil Olli og Ap mister velgere. Norske Samers Riksforbund er nå større en Ap.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Nei, det er ikke artig å bli forbigått av NSR, sier Olli til NRK Sámi Radio.

NSR-leder Aili Keskitalo gleder seg over tallene:

– Dette er en positiv tendens, og det er jeg veldig glad for.

Presidentkandidaten er imidlertid rask med å presisere:

– Vi huske at dette bare er en måling, og det er fortsatt nesten to uker til valget. Mye kan enda hende, sier hun.

I dag offentliggjør NRK Sámi Radio den siste meningsmålingen før sametingsvalget.

– Skuffende tall

Aps presidentkandidat blir ikke like oppløftet som Keskitalo av tallene fra Opinion. Ap går tilbake med 4,6 prosentpoeng. Partiet har en oppslutning på 27,4 prosent.

– Jeg hadde jo forventet at vi var størst også i denne målingen, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

Presidentkandidaten innrømmer at målingen er skuffende, men vil på ingen måte gi opp.

– Tilbakegangen er innenfor feilmarginene i slike målinger, og den kan jo slå inn begge veier, sier Ap-toppen.

Framgangen til Keskitalos parti er på 5,3 prosentpoeng fra mai til august. Oppslutningen er 28,8 prosent. Helt siden valget i 2005 har oppslutningen til NSR vært stabil.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har på mine reiser nå fått veldig mye positiv respons. Det er likevel ikke før etter valgdagen vi får svar på hvordan vårt budskap har slått ut. Denne målingen er selvsagt en oppmuntring for oss, sier Keskitalo.

Intern Ap-debatt påvirker

Årsaken til framgangen skyldes en troverdig samepolitikk, mener hun.

– Folk kjenner NSR og vet hva vi har gjort over veldig mange år.

Keskitalo nøler heller ikke med å forklare Aps tilbakegang.

– Ap har problemer fordi partiet har flere forskjellige budskap om samepolitikken. Dem er ikke enig seg imellom, og det skaper problemer både i sametings- og stortingsvalget.

Denne forklaringen deler ikke Egil Olli.

– Jeg vet at NSR hele tiden sier at man ikke kan stole på Ap i Sametinget fordi det er andre som bestemmer i partiet. Aps sametingsgruppe er klar på at vi er på samenes side og at vi jobber for det samiske samfunnet, sier han.

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved statsministerens kontor forklarte Frps kraftige framgang i august ved å vise til debatten i Sametinget om mineralloven .

– Noen synes "selvbestemmelse" er skummelt

Egil Olli tror ikke Schjøtt-Pedersen og andre sentrale Ap-topper har skremt bort partiets sametingsvelgere.

– Det blir helt feil hvis man skal begynne å skylde på hverandre i partiet hvis man får en dårlig meningsmåling.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Helt siden mai har det vært intern debatt i Ap om bruken av begrepene "samisk selvbestemmelse" og "indre selvstyre". Olli tror ikke dette er årsaken til tilbakegangen.

– Det kan hende at mange av Arbeiderpartiets velgere synes dette er skummelt. Jeg mener at det ikke er skummelt. NSR har jo den samme politikken på dette området; det er liten forskjell mellom oss. Det er mulig at vi har velgere som synes dette er skummelt, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

I desember 2006 var Ap på sitt desidert høyeste. Da viste Opinion-målingen en oppslutning på 39,4 prosent. Siden har partiet gått tilbake med hele 12 prosentpoeng. Tilbakegangen siden mai i år er på 4,6 prosentpoeng.

LES OGSÅ: På full fart inn i Sametinget

– Jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt de siste månedene. Vi har fått gjennomslag i mange saker, og som vi tidligere hadde lovet å løse, sier Egil Olli.

Partibarometeret

Opinion-måling

Parti

Valg05

Sept.06

Des.06

Mai09

Aug.09

Endring mai-aug.

Ap

31,9

35,5

39,4

32,0

27,4

- 4,6

Árja

-

-

1,2

5,3

5,5

+ 0,2

Frp

2,3

3,2

3,7

11,7

8,9

- 2,8

Høyre

2,5

1,3

2,7

4,0

4,7

+ 0.7

NSR

26,3

26,5

24,9

23,5

28,8

+ 5,3

SFF

5,0

4,4

-

-

1,0

+ 1,0

Sp

6,7

7,3

6,2

2,2

4,2

+ 2,0

SfP

3,9

3,9

4,8

1,0

2,8

+ 1,8

SBS

1,8

0,0

1,6

0,3

2,5

+ 2,3

SV

3,4

3,5

2,6

2,1

2,5

+ 0,4

FbL

1,8

2,3

0,5

0,0

0,9

+ 0,9

FsL

2,8

2,5

0,4

2,1

1,6

- 0,5

Andre

11,6

9,6

11,0

13,2

9,9

- 3,3

Ekspander/minimer faktaboks

Forkortelser: Ap (Arbeiderpartiet), Frp (Fremskrittspartiet), NSR (Norske Samers Riksforbund, SFF (Samenes Folkeforbund), Sp (Senterpartiet), SfP (Samefolkets Parti), SBS (Samer Bosatt i Sør-Norge), SV (Sosialistisk Venstreparti), FbL (Fastboendes Liste) og FsL (Flyttsamelista).

Korte nyheter

  • Máŋggas oaivvildit dehálažžan buvttadit biepmu Norggas

    Badjel 80 proseantta oaivvildit dehálažžan ahte mii ieža buvttadit biepmu Norggas, čájeha ođđa iskkadeapmi. Dát lea lassáneapmi diimmá ektui.

    Badjel 81 proseanta dain geaid jerre oaivvildit ahte lea dehálaš dahje hui dehálaš ahte mii ieža háhkat ja buvttadit iežamet biepmi dáppe Norggas, čájeha iskkadeapmi maid InFact lea čađahan Nationen ovddas.

    Dat lea 8,3 proseantačuoggá eambbo go diibmá. Dalle vástidedje measta 73 proseanta ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš.

    3 proseanta vástidit ahte ii leat nu dehálaš.

    Olles 88 proseanta nissoniin oaivvildit ahte iešbirgejupmi lea dehálaš dahje hui dehálaš, ja 75 proseanta dievdduin oaivvildit dan seamma.

    (NTB)

    Korn på åkeren.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad