Hopp til innhold

Hadde ventet å være størst

Sametingspresident Egil Olli og Ap mister velgere. Norske Samers Riksforbund er nå større en Ap.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Nei, det er ikke artig å bli forbigått av NSR, sier Olli til NRK Sámi Radio.

NSR-leder Aili Keskitalo gleder seg over tallene:

– Dette er en positiv tendens, og det er jeg veldig glad for.

Presidentkandidaten er imidlertid rask med å presisere:

– Vi huske at dette bare er en måling, og det er fortsatt nesten to uker til valget. Mye kan enda hende, sier hun.

I dag offentliggjør NRK Sámi Radio den siste meningsmålingen før sametingsvalget.

– Skuffende tall

Aps presidentkandidat blir ikke like oppløftet som Keskitalo av tallene fra Opinion. Ap går tilbake med 4,6 prosentpoeng. Partiet har en oppslutning på 27,4 prosent.

– Jeg hadde jo forventet at vi var størst også i denne målingen, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

Presidentkandidaten innrømmer at målingen er skuffende, men vil på ingen måte gi opp.

– Tilbakegangen er innenfor feilmarginene i slike målinger, og den kan jo slå inn begge veier, sier Ap-toppen.

Framgangen til Keskitalos parti er på 5,3 prosentpoeng fra mai til august. Oppslutningen er 28,8 prosent. Helt siden valget i 2005 har oppslutningen til NSR vært stabil.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har på mine reiser nå fått veldig mye positiv respons. Det er likevel ikke før etter valgdagen vi får svar på hvordan vårt budskap har slått ut. Denne målingen er selvsagt en oppmuntring for oss, sier Keskitalo.

Intern Ap-debatt påvirker

Årsaken til framgangen skyldes en troverdig samepolitikk, mener hun.

– Folk kjenner NSR og vet hva vi har gjort over veldig mange år.

Keskitalo nøler heller ikke med å forklare Aps tilbakegang.

– Ap har problemer fordi partiet har flere forskjellige budskap om samepolitikken. Dem er ikke enig seg imellom, og det skaper problemer både i sametings- og stortingsvalget.

Denne forklaringen deler ikke Egil Olli.

– Jeg vet at NSR hele tiden sier at man ikke kan stole på Ap i Sametinget fordi det er andre som bestemmer i partiet. Aps sametingsgruppe er klar på at vi er på samenes side og at vi jobber for det samiske samfunnet, sier han.

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved statsministerens kontor forklarte Frps kraftige framgang i august ved å vise til debatten i Sametinget om mineralloven .

– Noen synes "selvbestemmelse" er skummelt

Egil Olli tror ikke Schjøtt-Pedersen og andre sentrale Ap-topper har skremt bort partiets sametingsvelgere.

– Det blir helt feil hvis man skal begynne å skylde på hverandre i partiet hvis man får en dårlig meningsmåling.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Helt siden mai har det vært intern debatt i Ap om bruken av begrepene "samisk selvbestemmelse" og "indre selvstyre". Olli tror ikke dette er årsaken til tilbakegangen.

– Det kan hende at mange av Arbeiderpartiets velgere synes dette er skummelt. Jeg mener at det ikke er skummelt. NSR har jo den samme politikken på dette området; det er liten forskjell mellom oss. Det er mulig at vi har velgere som synes dette er skummelt, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

I desember 2006 var Ap på sitt desidert høyeste. Da viste Opinion-målingen en oppslutning på 39,4 prosent. Siden har partiet gått tilbake med hele 12 prosentpoeng. Tilbakegangen siden mai i år er på 4,6 prosentpoeng.

LES OGSÅ: På full fart inn i Sametinget

– Jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt de siste månedene. Vi har fått gjennomslag i mange saker, og som vi tidligere hadde lovet å løse, sier Egil Olli.

Partibarometeret

Opinion-måling

Parti

Valg05

Sept.06

Des.06

Mai09

Aug.09

Endring mai-aug.

Ap

31,9

35,5

39,4

32,0

27,4

- 4,6

Árja

-

-

1,2

5,3

5,5

+ 0,2

Frp

2,3

3,2

3,7

11,7

8,9

- 2,8

Høyre

2,5

1,3

2,7

4,0

4,7

+ 0.7

NSR

26,3

26,5

24,9

23,5

28,8

+ 5,3

SFF

5,0

4,4

-

-

1,0

+ 1,0

Sp

6,7

7,3

6,2

2,2

4,2

+ 2,0

SfP

3,9

3,9

4,8

1,0

2,8

+ 1,8

SBS

1,8

0,0

1,6

0,3

2,5

+ 2,3

SV

3,4

3,5

2,6

2,1

2,5

+ 0,4

FbL

1,8

2,3

0,5

0,0

0,9

+ 0,9

FsL

2,8

2,5

0,4

2,1

1,6

- 0,5

Andre

11,6

9,6

11,0

13,2

9,9

- 3,3

Ekspander/minimer faktaboks

Forkortelser: Ap (Arbeiderpartiet), Frp (Fremskrittspartiet), NSR (Norske Samers Riksforbund, SFF (Samenes Folkeforbund), Sp (Senterpartiet), SfP (Samefolkets Parti), SBS (Samer Bosatt i Sør-Norge), SV (Sosialistisk Venstreparti), FbL (Fastboendes Liste) og FsL (Flyttsamelista).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK