Hopp til innhold

Enige om hva de selv vil og skal bestemme over

De to store hovedmotstanderne er enige om samisk selvbestemmelse. Er du fortsatt bekymret for samisk selvbestemmelse? Delta i debatten.

Se møtet i valgsendingen

Aili Keskitalo og Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Tirsdagens møte mellom Aili Keskitalo (NSR) og Egil Olli (Ap) i radiostudio her på NRK, viser at det er liten avstand mellom dem i spørsmålet om hva de legger selvbestemmelse. Også i TV-studioet var det enighet.

GULDAL: Sámi iešmearrideapmi

Men likevel kom skillelinjen mellom Ap og NSR fram.

– Problemet er at Jens Stoltenberg og Helga Pedersen i Arbeiderpartiet ikke ønsker å høre noe mer om samisk selvstyre, sier NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Aps presidentkandidat mener det samiske folket ikke hadde vært der det er i dag uten Arbeiderpartiets innsats.

– Arbeiderpartiet har på Sametinget jobbet aktivt med samiske saker. Disse har vi fått gjennomslag i hele partiapparatet og helt opp i Stortinget. Dette har vært et fortrinn for samene i Norge. Likevel har vi fortsatt mange utfordringer foran oss, sier Olli.

LES OGSÅ: – Selvstyre er et galt begrep

Enige om hva som er samisk selvbestemmelse

Resten av debatten forløp rolig og i enighet.

– Det er viktig at det er samene selv som bestemmer over egne tilbud. Dette gjelder i forhold til blant annet sykehus, skole, språk og næringer. Vi har tidligere også stått hardt på i forhold til sjøsamenes rettigheter. Selvbestemmelse er ikke noe nytt for oss, sier Olli.

Aili Keskitalo tar same-Aps holdninger og synspunkter som en politisk gevinst.

– Jeg er glad for at verden også går videre i Arbeiderpartiet. Det er klokt at det er de som til daglig lever i det samiske samfunnet, som selv kan bestemme over sin egen situasjon, sier hun.

I likhet med Egil Olli viser også hun til språk, kultur og utdanning når hun skal konkretisere hva som menes med selvbestemmelse.

– Det er jo samene selv som best kjenner til våre egne behov, sier hun.

LES OGSÅ: Dette sier partiene

LES OGSÅ: Dette sier ekspertene

– Vil ta del i avgjørelser

Keskitalo er klar over at det er områder innen selvbestemmelse som også berører den øvrige befolkningen. Dette dreier seg om olje, gass og mineraler, sier hun.

– Her er det viktig at samene får ta del i avgjørelser, sier hun.

Den sittende sametingspresidenten konkretiserer selvbestemmelse også på denne måten:

– Sametinget har bestemt at samiske læremidler skal være gratis for barna. Vi må også selv for eksempel bestemme at nå skal det bygges et nytt teaterbygg til Beaivváš Sámi Teahter. Til dette må vi imidlertid ha ressurser til. I tillegg er det viktig at vi selv får være med å bestemme hvordan ressursene skal utnyttes, og hvem som skal få en del av verdiskapningen, sier Olli.

Mineralvirksomhet i samiske områder er ønskelig, mener han, men:

– Men bygdesamfunnene må få en andel av denne virksomheten.

Trenger mer penger

Aps presidentkandidat understreker at Sametinget burde hatt mer økonomiske midler slik at det kunne hjulpet samiske bygdesamfunn på en bedre måte.

Også Aili Keskitalo mener det må mer penger til.

– Det er andre som i dag tar avgjørelser som berører det samiske folket; blant annet kommunestyrer. Innen skolesektoren burde Sametinget fått mer makt slik at man kunne sikret en bedre situasjon for samiske barn, sier hun.

Les om modellen som kunne gitt Sametinget 3,7 milliarder kroner.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK