Årets sametingsvalg er mer åpent enn tidligere. Todelingen mellom Arbeiderpartiet og NSR kan få et skudd for baugen, og Frp kan komme inn med uttalt mål om å legge ned Sametinget.

Endringer i valgordningen

Det er omfattende endringer i valgordningen som gjør at den tradisjonelle todelingen mellom Arbeiderpartiets Sametingsgruppe og Norske Samers Riksforbund (NSR) kan bli kraftig utfordret denne gang.

Ved de fire tidligere sametingsvalgene har valgene foregått i 13 valgkretser som hver valgte tre representanter. En ordning med utjevningsmandater er nå forkastet og erstattet av en nyinndeling i sju valgkretser med varierende antall mandater. I den største Ávjovári som omfatter Karasjok, Kautokeino og Porsanger skal det velges ni mandater.

Lavere terskel

– Den nye valgordningen er mer proporsjonal enn den gamle. Det vil si at terskelen for å bli representert er blitt lavere. I den gamle ordningen var det slik at vinneren tok alt. Nå er det rom for at langt flere grupperinger kommer med, og at de små partiene vil bli relativt større, sier valgforsker Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø til NTB.

Norske Samers Riksforbund har lenge hatt hegemoniet i Sametinget. De første årene med rent flertall, og senere i koalisjon med uavhengige. Arbeiderpartiet har alltid vært den store utfordreren, og midt i inneværende valgperiode overtok Egil Olli presidentvervet etter Aili Keskitalo.

Personvalg

– Fortsatt er sametingsvalget langt på vei et personvalg mellom Aili og Egil. Men NSR kastet kortene på et taktisk riktig tidspunkt, og nå er det Arbeiderpartiet som sliter med styringsslitasje, sier nyhetsredaktør Tor Kjetil Kristoffersen i den norskspråklige samiske avisa Sagat.

Ved årets valg er det 54 godkjente lister i de sju valgkretsene. NSR stiller til valg i alle kretsene, Samenes Folkeparti i seks av sju. Ut over flere lokale lister er det denne gangen flere etablerte partilister enn ved forrige valg. Høyre stiller til valg i fem kretser, Senterpartiet i seks, og Venstre, KrF og SV i en krets hver.

Frp stiller

Men størst oppmerksomhet har Fremskrittspartiet fått ved at de stiller lister i fem av de sju kretsene med uttalt mål om å legge ned Sametinget, annullere Finnmarksloven og trekke Norges ratifisering av ILO-konvensjon 169 ved første anledning. Samenes Folkeforbund stiller til valg i seks av sju kretser.

Fremskrittspartiets angrep på Sametinget og utspill mot samiske særrettigheter har satt standarden i stortingsvalgkampen i Finnmark der meningsmålingene har gjort Frp til det største partiet.

Usynlige

– Men i sametingsvalgkampen har vi nesten ikke sett noe til Frps kandidater. De er «førstereisgutter» og ukjente for folk flest. Jeg tror Høyres mer markante kandidater som er opptatte av næringspolitikk kan høste i potensialet som Frp har, sier Kristoffersen.

Selv om diskusjonen om mineralloven og kystfiskerutvalgets innstilling drukner i mediedekningen av de to valgkampene i Finnmark, er det noen av de heteste sakene i Sametingsvalget. Det sittende regimet blir også utfordret av kystsamiske røster som mener de har fått lite.

– Jeg er forbauset over hvor lite disse spørsmålene er blitt kjørt fram i sametingsvalgkampen så langt, sier redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten.

Liten sjanse

Det er i Finnmark den mest tilspissede rettighetsdebatten står. Men Lund understreker at også med den nye valgordningen vil finnmarksrepresentasjonen i Sametinget utgjøre et mindretall. Han har liten tro på at Fremskrittspartiet vil klare å få mandater i det nye sametinget.

– Jeg tror ikke Fremskrittspartiet klarer å få inn ett eneste mandat. Det er nesten naturstridig å se Frp-kandidater til Sametinget fra Kautokeino. Førstekandidat Svein Ole Sandvik så ikke ut til å like seg da Frp-toppene valset inn på Sametinget og erklærte at de ville gjøre bygningen om til hotell, sier Lund til NTB.

(©NTB)