Hopp til innhold

Avvist ved valgurnen

Til tross for at han sto i valgmanntallet, ble tysfjordingen Rune Knutsen avvist ved valgurnen på grunn av rot.

Valgurne
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Knutsen skulle for første gang stemme ved Sametingsvalget.

Tidligere i år meldte han seg inn i Sametingets valgmanntall, og dro til stemmelokalet i Drag for å utføre sin borgerplikt.

Men der opplevde han å bli avvist, til tross for at han i juli hadde mottatt en skriftlig bekreftelse fra Sametinget om at han nå var i manntallet.

– Jeg skulle forhåndsstemme for å bli ferdig med det. Men på valglokalet sa de at jeg ikke sto oppført i manntallet. Det synes jeg var rart, forteller Knutsen.

–Skandale

Miriam Paulsen

NSR's 2.kandidat for Vesthavet valgkrets, Miriam Paulsen.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Andrekandidat for NSR ved Vesthavet valgkrets, Miriam Paulsen , reagererer sterkt på at personer som har fått bekreftet innmeldelsen blir avvist.

– Jeg synes dette er skandaløst at personer som ønsker å stemme ikke har mulighet til det, fordi at det er rot innenfor systemet, sier Paulsen.

HØR: Miriam Paulsen om manntallsrot

Og Rune Knutsen er antageligvis ikke den eneste. Et titalls andre tysfjordinger som i år har meldt seg inn i valgmanntallet kan komme til å oppleve det samme.

Paulsen har selv gått gjennom valglistene, og kan ikke finne igjen en del personer som hun er sikker på meldte seg inn før innmeldingsfristen 1.juni i år.

– Jeg var selv med på å rekruttere dem og er hundre prosent sikker på at søknadene ble sendt avgårde før fristen. Siden enkelte meldte seg tett før fristen, ble papirene datostemplet, forteller Paulsen.

Tar ikke selvkritikk

Sametinget har ansvar for valgmanntallet og valgarbeidets teamleder, rådgiver Liss Ellen Ramstad, skyver problemet over på kommunen.

– Vi mottok mange søknader etter fristen, og dem har vi ført inn manuelt i etterkant. Hva som har skjedd i dette tilfellet vet jeg ikke, men en mulighet er at kommunen har forholdt seg til en rapport som ikke var oppdatert, forklarer Ramstad.

HØR: Miriam Paulsen om manntallsrot

Ramstad sier kommunene har mulighet til å finne oppdaterte lister inne i valgdatasystemet. Hun mener også at det er opp til den enkelte velger å passe på at de står oppført i valgmanntallet.

– Det er ikke uvanlig at folk ramler ut av listene. Det er også derfor listene blir lagt ut til offentlig ettersyn, sånn at folk kan sjekke om de står der og evetnuelt ta kontakt med Sametinget hvis de ikke står der. Det finns også mulighet til å klage.

– Tar dere selvkritikk i denne saken?

– Det kan jeg ikke svare på. Da må jeg høre med kommunen om hva som har skjedd der.

– Sametingets ansvar

Men Tysfjord kommune sier til NRK Sami Radio at det ikke er deres ansvar å sørge for oppdaterte lister.

Det samme mener Miriam Paulsen. Nå forventer hun at det ryddes opp.

Sametingsrådet må ta grep snarest og kvalitetssikre at personer som har falt ut av valgmanntallet nu kan få lov til å stemme, mener Paulsen.

Det hører med til historien at Rune Knutsen selv tok kontakt med Sametinget i etterkant og ordnet opp i saken. Han har nå fått stemme.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP