Hopp til innhold

– Egil er en kjekk mann

Presidentutfordrer Aili Keskitalo åpnet nesten kjærlig den første duellen med sittende president Egil Olli.

Aili Keskitalo og Egil Olli i den første duellen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Før NSR-kandidaten åpnet kanonaden mot Olli fra Ap, innledet hun altså med å si at motstanderen var en kjekk mann.

Dette er Egil Andreas Olli

Dette er Aili Keskitalo

Men det var det hele av godord om den sittende sametingspresidenten da de to møttes i NRK Sámi Radio.

Den første duellen ble tatt opp i forrige uke ettersom begge i dag var gjester i det svenske Sametinget som åpnet ny periode.

GULDAL: Egil Olli ja Aili Keskitalo studios

– Ap blir en bremsekloss

– NSR trenger ikke å spørre folk i Oslo hva vi skal mene. Dessuten trenger vi ikke å oppføre oss som ulydige unger og krangle med Jens i Oslo, og samtidig vite at han uansett ikke hører på. Vår politikk utformes av samene, og vi behøver ikke å gjøre det gjennom noe partikontor, sa NSRs presidentkandidat.

Keskitalo mener NSR skal ha æren for at det samiske folket i dag er i en bedre stilling enn tidligere.

– Jeg er redd for at Arbeiderpartiet kan bli en bremsekloss i utviklingen av det samiske samfunnet spesielt nå når Frp går fram. De øvrige partiene vil på grunn av dette reversere sin samepolitikk. Derfor er det viktig for oss at vi har et tydelig sameting, og det kan vi garantere, sa hun i debatten.

– Ap har løsningene

Egil Olli unngikk å svare på denne påstanden. Han innledet med å si at det nå er på tide med en ny politikk på grunn av nye utfordringer.

Egil Olli og Aili Keskitalo før debatten startet

Keskitalo og Olli i studio. Dette var det første av tre møter i NRK mellom presidentkandidatene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Arbeiderpartiet har en ny politikk, og vi har løsningene i forhold til den nye tiden, slo han fast.

Han forklarte at den nye politikken består i å samarbeide med andre sentrale samfunnsaktører. Spesielt trakk han fram samarbeidet med Innovasjon Norge innen næringspolitikken, samarbeidet med Samisk Høgskole og språksentrene innen språkpolitikken og samarbeidet med regjeringen og kommunene innen kulturpolitikken.

– Gjennom dette kan vi heve blant annet kulturen til et helt annet nivå enn tidligere. Uten dette samarbeidet innad i partiet ville det ikke vært mulig å få i gang en bygging av et teaterbygg for Beaivváš Sámi Teahter, sa Olli.

– Hvis NSR overtar, vil ikke den gode politikken på Sametinget videreføres. Det er gjennom samarbeid at vi kan utvikle en politikk som kommer den enkelte same tilgode, sa han.

Dette fikk Aili Keskitalo til å heve røsten i en ellers saklig debatt.

– Det er rart å høre på Egil Olli når han synes å mene at vi vet noe om samarbeid. NSR var pådriveren i arbeidet med å få samarbeidsavtaler med fylkeskommunene. Konsultasjonsavtalen med sentrale myndigheter var det vi som fikk i stand da Høyre styrte samepolitikken i regjeringen, og akkurat det er sikkert surt å høre på for Egil Olli, sa Keskitalo.

Dette er de stolt av

På spørsmål om hva den sittende presidenten er mest stolt av saker Ap har fått gjennomslag for etter at partiet tok over styringen i 2007, svarte Olli:

– Vi har løst læremiddelsituasjonen og fått ut læremidlene som var på lager, og disse får barna nå gleden av helt gratis. Dessuten får vi produsert nye læremidler.

Nils Henrik Måsø

Programleder Nils Henrik Måsø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han lovte også gratis læremidler i framtida.

Og NSRs presidentkandidat kom med en innrømmelse om læremidlene. Hun nølte ikke med å påta seg deler av ansvaret for at det fortsatt mangler læremidler.

– Vi var kanskje altfor naive da vi bevilget penger, og virkelig trodde på at samiske barn skulle få læremidler. Vi kunne aldri forestille at noen skulle være så bandittaktige og la disse mugle i kjellere, sa Keskitalo.

Likevel kritiserte hun Ap for å bruke millioner av kroner for å kjøpe gamle læremidler.

– Vi ville ha prioritert produksjon av nye. Det kan jeg garantere hvis vi kommer i posisjon, sa hun.

Keskitalo trakk også fram en sak hun spesielt var stolt over i toårsperioden hun satt som president.

– Vi fikk tatt i bruk Samefolkets fond, og har bevilget ti millioner kr til styrking og utvikling av det samiske språket. Det lovte jeg da vi startet valgkampen for fire år siden, og dette er vi altså i gang med, sa hun.

Enige om mineraler

Også den nye mineralloven, sametingsrådets forslag om retningslinjer for mineralvirksomhet og urfolksavgiften fikk temperaturen opp i studio.

– Denne saken viser at det ikke har vært noen fordel at Arbeiderpartiet har hatt styringen både av Sametinget og i regjeringen, sa NSR-kandidaten.

Egil Olli slo fast at det er behov for en egen samisk mineralpolitikk, og dermed behov for retningslinjer.

– Vi mener fortsatt at lokalsamfunnene skal få utbytte av framtidig mineralvirksomhet, og i form av arbeidsplasser, sa han og hevdet at Sametinget ikke går utover loven som Stortinget har vedtatt, sa han.

Olli svarte ikke direkte på spørsmålet om han ville slippe mineralselskapene til i samiske områder dersom de betalte en avgift.

– Vårt klare krav er at det skal bli noe igjen i lokalsamfunnene som følge av mineralvirksomhet, sa han.

Aili Keskitalo var enig i at man skal utfordre selskapene.

– Jeg synes imidlertid det var svært uklokt av Ap å lage egne retningslinjer om mineralvirksomheten uten å samarbeide med oss, sa hun.

Møtet mellom Aps og NSRs presidentkandidater var det første av tre dueller. Neste gang møtes Keskitalo og Olli på NRK2 tirsdag 1. september klokken 22.30.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat