Valgforskeren ved Universitetet i Bergen mener at Sametinget må endre politikken sin. Etter hans oppfatning hemmer den samiske rettighetskampen utviklingen i Finnmark.
– Sametinget må slutte å leke indianere, og være så veldig opptatt av å være urfolk, sier Aarebrot.
Statsviteren ber Sametinget fokusere mer på muligheter og mindre på rettigheter.
– Lasso ikke for alle
Han sier at Finnmark hadde vært rik på naturressurser, men at Sametinget har en tendens til å stoppe utnyttelsen av disse. Blant annet mener Aarebrot at reindriftens særstilling er et problem.
– Er det en rein som vandrer rundt et sted, så ikke tale om at man setter i gang virksomheter, sier Aarebrot.
HØR:
I forbindelse med dragkampen mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Fremskrittspartiet (Frp) i debatten om statens subsidier av landsdelene, sier Aarebrot at Finnmark hadde hatt det godt av Frps innstramningspolitikk.
– En liberalistisk hestekur ville nok gjort vondt for Finnmark i begynnelsen, men ville kunne bli bra på sikt, sier Aarebrot til .
GULDAL:
Selv om Aarebrot ikke støtter Frp i nedleggelsen av Sametinget, mener han at eksempelsvis reindrifta går på bekostning av andre næringsgrupper, og at det går ut over kompetanseutviklingen i det samiske samfunnet.
– Jeg tror ikke alle samiske ungdommer drømmer om å stå med lasso i neven og drive med rein, sier Aarebrot.
Han viser til at mange unge reiser ut av fylket for å ta utdannelse. Derfor mener han at Sametinget burde bruke kreftene sine på å utvikle arbeidsplasser som gjør at de unge kan bruke sin kompetanse når de vender hjem igjen.
– Sametinget gir utvikling
Aili Keskitalo (NSR).
Foto: Eilif Aslaksen / NRKLeder i Norske Samers Riksforbund og presidentkandidat, Aili Keskitalo, er ikke enig i at Sametinget ikke tar ansvar i samfunnsutviklingen.
– Jeg er sikker på at hvis Sametinget ikke hadde eksistert, da hadde fraflyttingen i nord vært større enn det den er i dag, spesielt i mindre samiske bygder, sier Keskitalo.
Ifølge henne er Sametinget et viktig organ i samfunnsutviklingen. Sametinget tildeler årlig over 200 millioner kroner til institusjoner og næringsutvikling i samiske kommuner.
– Rettigheter også utvikling
Når det gjelder skjerming av reindriftsnæringen, sammenligner Keskitalo det med utfordringene som befolkningen ved kysten nå står overfor.
– Nord-Norge har produsert fiskeressursene som Norge har eksportert til utlandet i alle år. Resultatet er at fjordfolket i dag står uten rettigheter til fiske. Derfor må Sametinget være oppmerksom på dette og være med på å beskytte rettighetene til bebyggerne i distriktene, også når det gjelder reindriften, sier Keskitalo.
Keskitalo mener at mulighetene for utvikling i det samiske samfunnet er sterkt knyttet opp mot spørsmålet om rettigheter.
– Ofte er det slik at mulighetene blir begrenset på grunn av at rettighetene ikke er avklart, sier hun.
Derfor mener Keskitalo at det nettopp er rettighetsdebatten som er Sametingets ansvar.
Internasjonale konvensjoner
Samenes rettigheter som urfolk slås fast i to internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette skriver Fiskeri- og kystdepartementet i :
