Hopp til innhold

– Sametinget må slutte å leke indianere

Statsviter Frank Aarebrot kommer med krass kritikk av Sametinget. Han mener at Sametinget er for opptatt av rettigheter og hemmer samfunnsutviklingen.

Frank Aarebrot
Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

Valgforskeren ved Universitetet i Bergen mener at Sametinget må endre politikken sin. Etter hans oppfatning hemmer den samiske rettighetskampen utviklingen i Finnmark.

– Sametinget må slutte å leke indianere, og være så veldig opptatt av å være urfolk, sier Aarebrot.

Statsviteren ber Sametinget fokusere mer på muligheter og mindre på rettigheter.

– Lasso ikke for alle

Han sier at Finnmark hadde vært rik på naturressurser, men at Sametinget har en tendens til å stoppe utnyttelsen av disse. Blant annet mener Aarebrot at reindriftens særstilling er et problem.

– Er det en rein som vandrer rundt et sted, så ikke tale om at man setter i gang virksomheter, sier Aarebrot.

HØR: Intervju med Frank Aarebrot

I forbindelse med dragkampen mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Fremskrittspartiet (Frp) i debatten om statens subsidier av landsdelene, sier Aarebrot at Finnmark hadde hatt det godt av Frps innstramningspolitikk.

– En liberalistisk hestekur ville nok gjort vondt for Finnmark i begynnelsen, men ville kunne bli bra på sikt, sier Aarebrot til Finnmark Dagblad .

GULDAL: Ollu vuoigatvuođat - unnan doaibma

Selv om Aarebrot ikke støtter Frp i nedleggelsen av Sametinget, mener han at eksempelsvis reindrifta går på bekostning av andre næringsgrupper, og at det går ut over kompetanseutviklingen i det samiske samfunnet.

– Jeg tror ikke alle samiske ungdommer drømmer om å stå med lasso i neven og drive med rein, sier Aarebrot.

Han viser til at mange unge reiser ut av fylket for å ta utdannelse. Derfor mener han at Sametinget burde bruke kreftene sine på å utvikle arbeidsplasser som gjør at de unge kan bruke sin kompetanse når de vender hjem igjen.

– Sametinget gir utvikling

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Leder i Norske Samers Riksforbund og presidentkandidat, Aili Keskitalo, er ikke enig i at Sametinget ikke tar ansvar i samfunnsutviklingen.

– Jeg er sikker på at hvis Sametinget ikke hadde eksistert, da hadde fraflyttingen i nord vært større enn det den er i dag, spesielt i mindre samiske bygder, sier Keskitalo.

Ifølge henne er Sametinget et viktig organ i samfunnsutviklingen. Sametinget tildeler årlig over 200 millioner kroner til institusjoner og næringsutvikling i samiske kommuner.

– Rettigheter også utvikling

Når det gjelder skjerming av reindriftsnæringen, sammenligner Keskitalo det med utfordringene som befolkningen ved kysten nå står overfor.

– Nord-Norge har produsert fiskeressursene som Norge har eksportert til utlandet i alle år. Resultatet er at fjordfolket i dag står uten rettigheter til fiske. Derfor må Sametinget være oppmerksom på dette og være med på å beskytte rettighetene til bebyggerne i distriktene, også når det gjelder reindriften, sier Keskitalo.

Keskitalo mener at mulighetene for utvikling i det samiske samfunnet er sterkt knyttet opp mot spørsmålet om rettigheter.

– Ofte er det slik at mulighetene blir begrenset på grunn av at rettighetene ikke er avklart, sier hun.

Derfor mener Keskitalo at det nettopp er rettighetsdebatten som er Sametingets ansvar.

Internasjonale konvensjoner

Samenes rettigheter som urfolk slås fast i to internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette skriver Fiskeri- og kystdepartementet i “NOU 2008: 5 – Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” :

De to sentrale folkerettslige konvensjonene for samenes rettigheter er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO).

SP ble ratifisert av Norge i 1972. ILO ble ratifisert av Norge i 1990, og Norge ble folkerettslig bundet av den da den trådte i kraft i 1991.

Etter SP artikkel 27, som gir rettsgrunnlag for samisk kulturvern, er det samene som etnisk minoritet som blir vernet. Etter ILO nr. 169, som gir rettsgrunnlag blant annet for samisk rett til medbestemmelse, er det samene som urfolk som blir vernet.

Vesentlige sider ved dette internasjonale vernet blir forsterket gjennom Grunnlovens sameparagraf av 1988 og menneskerettsloven av 1999.

NOU 2008: 5 – Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

Korte nyheter

  • 3 millioner mer til oppfølgning av sannhets- og forskningsrapporten

    I forbindelse med statsbudsjettforliket mellom regjeringen og SV ble det bevilget 20.000.00 kr mer til Sametinget. Dette gir til sammen kr 30 012 716 som skal fordeles ved revidert budsjett for 2024. Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i plenum i juni måned.

    I det reviderte budsjettet for 2024 finner man en rekke økninger til prosjektarbeid.

    Forebygging av selvmord i Sápmi får en sum på 500.000 kr. Målet med prosjektet er å øke kunnskaper og forebygging av selvmord i samiske kommuner og områder.

    Som en del av dette prosjektet vil Sametinget bidra til Prosjektet «Nordnorsk kampanje for forebygging av selvmord» som er i gang med rullering av kampanjen ut til kommuner i Troms og Finnmark. Kampanjen har som mål at alle kommuner i Troms og Finnmark bygger opp kompetanse, plan og tiltak for forebygging av selvmord i sin kommune. Sametinget er invitert inn i prosjektet, og prosjektet går over 2 år.

    Oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport får en stør økning. Mens det opprinnelig var satt av 250 000 kroner til dette formålet i budsjettet, foreslås det i det reviderte budsjettet å øke denne summen med 3 millioner kroner. Som oppfølging av rapporten skal det gjennomføres et arrangement for dialog om forsoning, der målet er å samle aktører bredt til samtaler om veien videre for å oppnå forsoning. Dette er en engangsbevilgning.

    Videre prioriteres styrking av urfolkets matsystemer, og det foreslås å øke posten med 250 000 kroner til totalt 750 000 kroner. Dette skyldes behovet for å planlegge en arktisk matkonferanse og en tilhørende matfestival i 2025, som er en oppfølging av en forstudie som skal være ferdig våren 2024.

    Sametinget i Karasjok
    Foto: Benjamin Fredriksen
  • 3 miljovnna ruvnno eambbo duohtavuođa- ja soabahanraportta čuovvoleapmái

    Stáhtabušeahttasoahpamuša oktavuođas gaskal ráđđehusa ja SG juolluduvvui 20.000.00 ru eambbo Sámediggái. Dát addá oktiibuot 30 012 716 ru maid sáhttet juohkit jagi 2024 reviderejuvvon bušeahtas. Sámediggi rievdada jahkásaččat bušeahta geassemánu dievasčoahkkimis.

    2024 reviderejuvvon bušeahtas leat máŋga lassáneami prošeaktabargguide.

    Iešsorbmema eastadeapmi Sámis oažžu 500.000 ru. Prošeavtta ulbmil lea loktet máhtu ja eastadeami iešsorbmemiid birra sámi suohkaniid ja guovlluin.

    Oassin dán prošeavttas de áigu Sámediggi maid searvat prošektii "Davvinorgalaš kampánja iešsoardimiid eastadeapmái". Prošeavtta ulbmil lea ahte buot Romssa ja Finnmárkku suohkanat galget hukset gelbbolašvuođa, plánaid ja doaibmabijuid iešsoardimiid eastadeapmái iežaset suohkaniin. Sámediggi lea bovdejuvvon searvat prošektii, ja prošeakta bistá 2 jagi.

    Juolludeapmi duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvuleapmái lassána sakka. Dása lei álggos várrejuvvon 250 000 ru bušeahtas, muhto reviderejuvvon bušeahtas árvaluvvo lasihit 3 miljovnna ruvnnu dasa. Raportta čuovvoleapmin galgá lágiduvvot gulahallan soabaheami birra, mas mihttu lea čohkket oassálastiid viidát ságastallat viidáset geainnu birra soabaheami olaheapmái. Dát supmi juolluduvvo oktii.

    Maiddái álgoálbmogiid biebmosystemaid nannen vuoruhuvvo, ja evttohuvvo lasihit postii 250 000 ruvnnu. Poasta šaddá oktiibuot 750 000 ruvnnu de. Ággan dasa lea ahte lea dárbu plánet árktalaš biebmokonferánssa ja dasa gullevaš biebmofestivála 2025, ja lea ovdadutkamuša čuovvoleapmi, mii galgá gárvánit 2024 giđa.

    Bilde av sametingsbygget i Norge.
  • Ovvaantoe Krekar-beetnegi bïjre

    PST tuhtjieh Sandnesen Sparebank byöri beetnegh kontosne mulla Krekaren nommine tjöödtjehtidh aarebi. Daelie Sandnes Sparebank PST reaktesne råakede.

    Jaepien 2020 medtie 50.000 kråvnah akte kontose Sandnes Sparebankesne bïeji. Nomme dennie kontosne lij «Najmuddin Faraj Ahmad», aaj damtoes goh mulla Krekar.

    Beetnegidie edtjin Krekaren advokaate maeksedh.

    Krekar EN-læstosne dåerede almetjigujmie mij terroreorganisasjovne Al Qaida meatan årroeh. Dannasinie Sandnes Sparebank kontoem tjöödtjehtin.

    PST eah tuhtjieh lea nuekies, jïh jeahtah baanghke byörin vielie darjodh.

    Daelie PST bööte baanghkese veedtin.

    Sandnes Sparebank ij sïjhth millijovnebööte nænnoestidh. Daelie Sandnes Sparebank edtja PST reaktesne råakedh.