– Vi burde hatt 1.500-1.600 medlemmer i samemantallet fra Narvik. I dag har vi bare 150, forteller Ann-Mari Thomassen, June Johnsen og Åge Nordkild som med badse i en lavvo ved Amfisenteret i Narvik forsøkte å rekruttere nye navn til samemantallet.

Samenes stemme

– Potensialet er betydelig, mener de og fastslår at i kommuner som Skånland, Tysfjord, men også Narvik, burde mange, mange flere ha meldt seg inn i samemantallet.

– Nye navn vil gi arbeidet som sametinget gjør, større legitimitet, fastslår de.

– Sametinget er en del av det norske demokratiet, og det har gitt samene en stemme. Nye medlemmer vil kunne påvirke det arbeidet som gjøres i sametinget, blant annet når det gjelder forvaltningen av økonomiske midler, mener Åge Nordkild.

Nye arbeidsplasser

Ann-Mari Thomassen beskriver det som at sametinget delvis bedriver motkonjunkturpolitikk i forhold til det som andre myndigheter gjør, og forteller om arbeidsplasser som er opprettet eller berget i kommuner som Narvik, Ballangen, Evenes, Tysfjord og Skånland. Det dreier seg om «alt» fra skogdrift, museer og skoler, til det mekaniske verkstedet i Grovfjord.

Når det likevel bare er et fåtall samer som har valgt å sette navnene sine i manntallet, forklarer de det med fornorskingsprosessen som gikk over mange år.

Halvparten samer

– Selv om den politikken – offisielt – er forlatt, så sliter vi med ringvirkningene av den, mener Thomassen, Johnsen og Nordkild.

Vesthavet valgkrets omfatter områder fra Beiarn i sør til Salangen i nord.

De tre lener seg på forskningsarbeider når de sier at 25 prosent av Vesterålens befolkning kunne stått i samemantallet.

– I Skånland burde vi hatt halvparten av innbyggerne, potensialet er stort både i Tysfjord og i Narvik, og nå håper vi at vi skal oppleve det samme som valgkretsen nord for oss som fikk et markert løft etter å ha gjennomført et rekrutteringsarbeid som det vi gjør nå, sier de.

Fangsten i Narvik lørdag var likevel relativt beskjeden:

To sikre, og to litt mer usikre nye navn til manntallet.

Kriterier

For å kunne stå i samemantallet er det både objektive og subjektive kriterier som gjelder. I ytterste konsekvens er det nok for en person å føle seg som same, så kan det være nok til å bli med.

Men om en av foreldrene står i samemantallet, eller noen i familien har hatt samisk som hjemmespråk, så teller også det for den som vil kreve sin rett til å stå i manntallet.