– Vi burde hatt 1.500-1.600 medlemmer i samemantallet fra Narvik. I dag har vi bare 150, forteller Ann-Mari Thomassen, June Johnsen og Åge Nordkild som med badse i en lavvo ved Amfisenteret i Narvik forsøkte å rekruttere nye navn til samemantallet.
Samenes stemme
– Potensialet er betydelig, mener de og fastslår at i kommuner som Skånland, Tysfjord, men også Narvik, burde mange, mange flere ha meldt seg inn i samemantallet.
– Nye navn vil gi arbeidet som sametinget gjør, større legitimitet, fastslår de.
– Sametinget er en del av det norske demokratiet, og det har gitt samene en stemme. Nye medlemmer vil kunne påvirke det arbeidet som gjøres i sametinget, blant annet når det gjelder forvaltningen av økonomiske midler, mener Åge Nordkild.
Nye arbeidsplasser
Ann-Mari Thomassen beskriver det som at sametinget delvis bedriver motkonjunkturpolitikk i forhold til det som andre myndigheter gjør, og forteller om arbeidsplasser som er opprettet eller berget i kommuner som Narvik, Ballangen, Evenes, Tysfjord og Skånland. Det dreier seg om «alt» fra skogdrift, museer og skoler, til det mekaniske verkstedet i Grovfjord.
Når det likevel bare er et fåtall samer som har valgt å sette navnene sine i manntallet, forklarer de det med fornorskingsprosessen som gikk over mange år.
Halvparten samer
– Selv om den politikken – offisielt – er forlatt, så sliter vi med ringvirkningene av den, mener Thomassen, Johnsen og Nordkild.
Vesthavet valgkrets omfatter områder fra Beiarn i sør til Salangen i nord.
De tre lener seg på forskningsarbeider når de sier at 25 prosent av Vesterålens befolkning kunne stått i samemantallet.
– I Skånland burde vi hatt halvparten av innbyggerne, potensialet er stort både i Tysfjord og i Narvik, og nå håper vi at vi skal oppleve det samme som valgkretsen nord for oss som fikk et markert løft etter å ha gjennomført et rekrutteringsarbeid som det vi gjør nå, sier de.
Fangsten i Narvik lørdag var likevel relativt beskjeden:
To sikre, og to litt mer usikre nye navn til manntallet.
Kriterier
For å kunne stå i samemantallet er det både objektive og subjektive kriterier som gjelder. I ytterste konsekvens er det nok for en person å føle seg som same, så kan det være nok til å bli med.
Men om en av foreldrene står i samemantallet, eller noen i familien har hatt samisk som hjemmespråk, så teller også det for den som vil kreve sin rett til å stå i manntallet.