Hopp til innhold

– Samestipendet må økes

– Stipendet for samiske elever i videregående skole må økes slik at dette blir til noe mer enn en symbolsk sum, mener NSR-leder Aili Keskitalo.

Penger
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Men hun vil på nåværende tidspunkt ikke si hvor mye potten bør økes.

– Det må vi komme tilbake til i forbindelse med neste års budsjettarbeid.

I fjor ble potten økt med en million kroner etter forslag fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Rapporten fra Sametingets tilskuddsstyre viser at økningen har hatt en positiv effekt, mener Keskitalo.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Stabilt elevtall

Målsettingen for ordningen er å øke antall elever i videregående skole som velger opplæring i samisk språk generelt og samisk som førstespråk spesielt.

I inneværende skoleår ble 2,4 millioner kroner fordelt til totalt 461 elever. Dette er samme antall elever som i skoleåret 2007/2008.

I forhold til året før, har antall førstespråkelever og andrespråkelever har økt med henholdsvis en elev og 20 elever. Antall fremmedspråklige elever er blitt redusert med 21.

I år fikk 194 førstespråkelever 6.580 kroner hver. Antall andrespråkelever er på 150. Disse fikk 4.931 kroner hver, mens fremmedspråklige - i alt 117 - fikk 3.280 kroner hver.

– Går i riktig retning

Til tross for at det totale antall videregåendeelever som har samisk som fagkrets, ikke har økt, så er NSR likevel fornøyd med utviklingen.

– Økningen av stipendet i fjor, har ført til at elever har noe mer penger å rutte med enn året før. Til neste år håper vi å kunne øke ramma så mye at dette har en reell betydning for den enkelte elev.

– Framtiden for samisk språk er avhengig av at flere bruker språket, og stipendet motiverer flere til å velge samisk som fag på videregående skole, sier NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Ønsker nye tiltak


NSR mener at man i tillegg må ha nye tiltak for å motivere andre enn heltidselever ved videregående skole, til å få formell kompetanse i samisk språk.

– Målet er at man skal stimulere til at flere velger samisk i høyere utdanning. Samiske kommuner og institusjoner har et stort behov for fagfolk med samisk språkkompetanse. Språkstipendet kan være et bidrag i positiv retning, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Evttohasat geasi sámediggeválggaide válbmasat

    Suoma sámedikki válgalávdegoddi lea almmustahttán geasi sámediggeválggaid evttohasaid. Mielde leat oktiibuot 35 evttohasa. Dat lea okta eambbo go čakčat, dán čállá Yle Sápmi.

    Evttohasain leat viđas geat eai lean mielde čavčča válggain. Sii leat Inka Kangasniemi Anáris, Kari Kyrö Anáris, Paavo Riihitammela Kirkkonummis, Marko Tervaniemi Anáris ja Antti Sujala Ohcejogas.

    Čavčča evttohasain leat njealjis geat eai leat šat evttohassan. Sii leat Anni-Sofia Niittyvuopio Ohcejogas, Margareetta Suoninen Anáris, Sámmol Lukkari Ohcejogas ja várrelahttun čakčat válljejuvvon Pentti Pieski Ohcejogas.

    Suoma sámedikkis čađahuvvot válggat ođđasit geasset danin go Suoma alimus hálddahusriekti lea mearridan dan. Sivvan dasa lea go Sámedikki válgalávdegoddi ii lean váldán olbmuid jienastuslohkui geaid alimus hálddahusriekti meidne ahte galggašit leahkit jienastuslogus. Dát olbmot eai beassan danin jienastit dahje searvat evttohassan čavčča válggaide. Válggat lágiduvvojit ođđasit vai dát 65 nai besset jienastit.

    Suoma sámediggeválggat 2024
    Foto: YLE Sápmi
  • Risikerer fengsel for grov narkotikaovertredelse

    Ei tromskvinne i 40-årene er tiltalt for grov narkotikaovertredelse. Kvinna skal ha medvirket til at en mann mottok 18.6 kilo hasj i Larvik og transporterte det til Troms, hvor det skulle overleveres til en annen mann,

    Hun skal også ha videreformidlet beskjeder mellom de to mennene.

    Overtredelsen anses som grov på grunn av det narkotiske stoffet og mengden, og har en strafferamme på over seks år. Kvinna må møte i Nord-Troms og Senja tingrett 16. mai.

  • Kalaallit Nunaat bisseha oassálastima Davviriikkaid Ráđis

    Kalaallit Nunaat dovdá iežas olgguštuvvon Davviriikkaid Ráđis, ja dát dagaha ahte Kalaallit Nunaata ovdaolmmoš dál váldá bottu davviriikkalaš ovttasbarggu miellahttuvuođas.

    Riikkaráđi jođiheaddji Múte B. Egede oaivvilda ahte Kalaallit Nunaat olgguštuvvo čoahkkimis maŋŋelis dán jagi olgoriikka-, sihkarvuođa- ja suodjaluspolitihka birra. Ja dainna son ii leat duhtavaš.

    – Mun in sáhte šat oassálastit doaluin main lea vealaheapmi oasseváldiid gaskkas. Váikkuhussan šaddá ahte mun in háliit searvat Kalaallit Nunaata ovddas Davviriikkaid Ráđi olis ja danne in háliit searvat Davviriikkaid Ráđi sešuvdnii Reykjavikas čakčat, čállá Múte B. Egede rabas reivves mii lea čujuhuvvon Ruoŧa presideantagoddái aviissa Sermitsiaq dieđuid mielde.

    Arktisk råd
    Foto: Arktisk råd