Hopp til innhold

Markeder for selskinn raseres

Selv om produkter fra inuittenes tradisjonelle fangst er untatt EU sitt importforbud, tviler både inuitter og samer på at dette hjelper.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Inuitter fra Canada og Grønland har gitt uttrykk for at de ikke tror dette unntaket vil demme opp negative virkninger av importforbudet.

Med dette forbudet har skaden allerede skjedd og flere tiårs arbeide for å bygge opp selskinnsmarkeder er ødelagt, sier leder for Samerådets Arktis- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter.

GULDAL: Inuihtaid gávpemárkanat billašuvvet

HØR: Inuittenes selskinnsmarkeder raseres

– 30 års slit bortkastet

Etter massive kampanjer i Europa og USA mot selfangst på begynnelsen av 80-tallet, har inuittene forsøkt å bygge opp tilliten til selskinnsprodukter på verdensbasis. EU parlamentets vedtak om å forby import av selprodukter til EU, vil nå rasere inuittenes muligheter til å selge sine selprodukter, mener Retter:

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette vil utvilsomt skade markeder som inuittene møysommelig har forsøkt å bygge opp igjen, fordi EU i lang tid nå har hatt sterkt negativ fokus på selprodukter, sier Retter.

Selv om det i EU sitt vedtak står at inuitter og andre urfolk som lager produkter av sel, som er skutt i forbindelse med tradisjonell og selvforsynende jakt, kan få selge sine produkter til EU, så har dette liten positiv virkning for inuittene:

– Et lite unntak som dette er å regne for flisespikkeri i loven som vanlige folk, som er potensielle selskunnsproduktkunder, ikke engang vil legge merke til, sier Retter.

LES OGSÅ: EU sitt import-vedtak

Tror WTO-klage fører fram

Med overveldende flertall vedtok EU parlamentet tirsdag importforbud mot selprodukter. Begrunnelsen er blant annet at mange i EU ikke liker jaktmetodene som brukes i kommerisell selfangst, og fordi de mener det er vanskelig å kontrollere de som sier de driver såkalt human selfangst.

Advokat og selfangst forkjemper i Nunavut i Nord-Canada, inuitkvinnen Aaju Peter, mener EU sitt vedtak er basert på følelser og ikke fornuft. Hun er svært skuffet over at EU nå har vedtatt det som nesten kan kalles total forbud mot selprodukter:

– År etter år har europeerne vist at de ikke bryr seg om at deres vedtak rammer urfolk som lever på bærekraftig måte og det såkalte urfolks-unntaket i loven vil ikke forhindre at inuittene rammes av EU sitt importforbud, sier Peter.

LES OGSÅ: Selboikott rammer Nunavut

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Islagt fjord i Nunavut i Canada.

Islagt fjord i Nunavut i Canada, der flere tusen innbyggere lever av selfangst.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge og Canada har begge varslet at de vil klage EU sitt vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi de mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Både Aaju Peter og Gunn-Britt Retter tror dette kan sette en stopper for EU sitt vedtak:

– Vi i Samerådet er kjent med at EU sine egne rådgivere har frarådet Europa Parlamentet fra å vedta et slikt importforbud, fordi det ikke er hjemmel for forbudet i EU sitt regelverk, sier Retter.

Det er i utgangspunktet ventet at Europa Parlamentets importforbud og nye regler for handel med selprodukter vil tre i kraft i slutten av 2009.

Produksjonen av selskinnsprodukter i Quaqortoq på Sør-Grønland.

Produksjonen av selskinnsprodukter. Også på Grønland er de bekymret for at etterspørselen av selprodukter minker på grunn av EU sitt importforbud.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK