Hopp til innhold

– Arktiske stater må ta ansvar

Leder i Samerådets avdeling for Arktis- og miljø, Gunn-Britt Retter, forventer at statene sikrer urfolks deltakelse på viktige klimamøter.

Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter
Foto: Kenneth Hætta, Sametingets pressebilde

Denne uken arrangeres det siste ministermøtet i Arktisk Råd før det store klimatoppmøtet i København i desember.

På København-møtet bør urfolk få mulighet til å påvirke og synliggjøre hvordan de rammes av klimaendringer, sier Retter.

LES OGSÅ: Slår sotalarm for verdens isdekke

LES OGSÅ: Det haster med klimatiltak

Fornying av Kyotoavtalen

Toppmøtet i København, som i det siste har vært mye omtalt i media, er FNs årlige klimakonvensjonsmøte. Dette møtet mener mange vil være avgjørende i forhold til fornying av Kyoto avtalen. Den nye avtalen vil da være retningsgivende for hvordan de forskjellige statene skal bidra til å redusere klima-utslipp, og hvordan klimaendringsutfordringene skal møtes.

Derfor mener leder av Samerådets avdeling for Arktis- og miljø, Gunn-Britt Retter at det er svært viktig at urfolk får delta på København-møtet:

– De arktiske statene kjenner til urfolks situasjon og hvordan de er blitt rammet av klimaendringer, derfor må man kunne forvente at de gjennom sine respektive staters delegasjoner sikrer at også urfolk får påvirkningsmulighet under møtet i København, sier Retter.

Hun mener at de arktiske statene har et ansvar for å bringe kunnskapen om urfolks utfordringer videre til resten av verden når de møtes i København.

Også i regi av Arktisk Råd er det mulig for urfolk å få fram sitt budskap under toppmøtet i København, så vi i Samerådet vil bruke mulighetene vi har under møtet i Tromsø til å sikre urfolks deltakelse i København, sier hun.

LES OGSÅ: Hvem er hva?

Nye utfordringer

Klimaendringene fører også til bedre tilgjengelighet til naturressurser i utrfolks landområder i Arktis, som igjen fører til at flere viser interesse for å hente ut de verdiene som ligger i Arktis. Dette betyr også nye utfordringer som arktiske stater må ta på alvor, mener Retter:

Samerådet og organer for andre urfolk i Arktis forventer at statene sikrer urfolks ressurser og rettigheter bedre mot den inntregningen som klimaendringene medfører, sier hun.

Med den voksende interessen for ressursene i de arktiske områdene er det desto viktigere at urfolks rettigheter er tilstrekkeliig avklart, påpeker Retter.

Hun mener at det så langt heller ikke har vært nok oppmerksomhet rundt det faktum at urfolk allerede i flere år har fått kjenne på kroppen konsekvensene av klimaendringene. Det er også altfor lite snakk om hvilke tiltak som bør settes i verk snarest for å hjelpe urfolk som rammes av klimaendringene, mener Retter.

– Ikke verdens undergang

Selv om de nyeste forskningsrapportene tyder på at isen i Arktis smelter raskere enn først antatt og at stadig flere vil merke klimaendringer, advarer Retter mot å gjør folk engstelige:

Selvfølgelig er det viktig at vi alle tenker på hva vi kan gjøre for å minske forurensende utslipp som fører til klimaendringer, men det er ikke slik at vi nå nærmer oss verdens undergang, sier Retter.

Hun mener at forskningsrapportene nå bør brukes til å forberede oss best mulig på de økende klimaendringene.

Korte nyheter

  • Moitet evttohusa sirdit eksámeniid

    Oahppolihttu moaitá evttohusa sirdit čálalaš eksámena ovdal miessemánu 17. beaivái.

    – Loahpahanfeasta ferte lágiduvvot oahpahusa vuođul, iige nuppe ládje. Danin mii oaivvildit ahte ráđđehus berre guldalit sin geat buoremusat dovdet skuvlabeaivvi, go sii ovdanbuktet rievdadusaid, oaivvilda Thom Jambak, Oahppolihtu nubbijođiheaddji.

    Lei mánnodaga go oahpahusministtar Kari Nessa Nordtun (Bb) dajai Nettavisenii ahte ráđđehus háliida sirdit eksámena 2026 rájes, vai eksámen ja russaávvudeapmi eaba leat oktanaga.

    Thom Jambak i Utdanningsforbundet
    Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK
  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet