Hopp til innhold

Ber Sametinget holde seg unna

De samiske avisene Ávvir og Ságat ber Sametinget holde seg unna fordelingen av pressestøtten. Tilskuddet til avisene er på tilsammen 21,6 millioner kr.

Samiske aviser
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Avisseksjonen i Sálas (Samiske forlegger- og avisforening) er helt klar:

– Samiske politiske myndigheter må ikke gis noen anledning til å påvirke fordelingen av pressestøtten mellom enkeltaviser eller innholdet i avisene, herunder redaksjonell språkbruk.

I et brev til Medietilsynet, Kulturdepartement, Stortingets familie- og kulturkomitè og Stortingets kommunalkomite begrunner redaktørene Ante Bals og Geir Wulff dette nærmere.

Vil holde avstand

– For å holde nødvendig avstand og uavhengighet mellom samiske og politiske myndigheter og samisk presse, må pressestøtten fortsatt forvaltes av et nasjonalt statlig fagorgan etter objektive kriterier og et regelverk som pressen selv finner rimelig. Sametingets rolle i pressepolitikken må være å medvirke til at samisk presse har nødvendige rammebetingelser til å kunne utføre sin samfunnsoppgave som den 4. statsmakt i Sápmi på beste måte, heter det i brevet.

LES OGSÅ: Avisene mister lesere - men Ságat holder stand

Redaktør Ánte Bals i Ávvir, som er leder i avisseksjonen i Sálas, ønsker ikke å kommentere denne saken nå. Redaktør Geir Wulff i Ságat, som også har underskrevet brevet, viser til lederen for kommentarer i saken.

Geir Wulff

Ságat-redaktør Geir Wulff.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sálas mener også at staten har plikt til å konsultere samiske interesser før beslutninger tas, og mener at i samiske pressestøttesaker er den samiske pressen selv en naturlig konsultasjonspart for staten.

HELE BREVET: Sálas-brevet

– Samiske politisk myndighet kan aldri representere den frie og uavhengige samiske presse uten å komme i konflikt med fundamentale maktfordelingsprinsipper, skriver Sálas.

LES OGSÅ: Sliter med opplaget

Tilskuddet til samiske aviser er på 21,6 millioner kr, og det forvaltes av Medietilsynet . Av dette går 2 prosent (432.540 kr) til lulesamiske avissider. Resten fordeles mellom Ságat og Ávvir.

LES OGSÅ: Tre millioner mer til samiske aviser

Ingen planer

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsråd Vibeke Larsen sier Sametinget ikke har noen planer om å overta tildelingen av pressestøtten til samiske medier.

– Det har ikke vært noe diskusjonstema for oss i sametingsrådet, for pressestøtten skal være der det er i dag, forklarer Vibeke Larsen til NRK Sámi Radio.

Hun forstår ikke at Sálas har skrevet denne uttalelsen til Medietilsynet.

HØR: Larsen om pressestøtte

– Det har aldri vært på tale at vi skal overta pressestøtteordningen. Vi ser at det skal fungere slik i framtida også, sier Vibeke Larsen.

Dette er pressestøtte

– Kan være mulig å ivareta media

NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo forstår at mediene ikke ønsker at samiske politikere skal styre medienes innhold via bevilgninger.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det skal likevel være mulig å opprette uavhengige organer under Sametinget. Jeg synes det er rart at redaktørene henviser til en maktbalanse. Det er rart at de ikke reflekterer over at norske myndigheter fortsatt er den største maktfaktoren i det samiske samfunnet. Samisk media har også behov for å være kritisk til dem, sier Keskitalo.

Keskitalo registrerer at Sálas er redd for at samisk språkpolitikk ikke har noe i mediapolitikken å gjøre, men er ikke enig i det.

HØR: NSR om pressestøtte

GULDAL: NSR preassadoarjaga birra

– Har nok av tilbud

Ánte Bals og Geir Wulff skriver i uttalelsen at de mener at behovet for samiske avistilbud på norsk og nordsamisk er rimelig innfridd gjennom etableringen av Ávvir og Ságat som dagsaviser i 2008.

De mener også at tilbudet for lulesamisk synes ivaretatt gjennom eksisterende språktilbud, mens det på sørsamisk ikke eksistrere noe tilbud.

Likevel skriver Bals og Wulff at det sørsamiske pressetilbudet er styrket ved at Ságat i fjor opprettet et nytt underkontor i Snåsa, som betjener de sørsamiske områder. Sálas skriver også at det finnes et to-språklig kirkeblad, Daerpies Dierie, som utkommer periodisk.

Kirkeblad som sørsamisk tilbud

Vibeke Larsen i sametingsrådet reagerer på at man har et fullverdig tilbud på lulesamisk idag, og kan ikke ta dette seriøst.

– Jeg registrer at Ávvir gir opp det lule- og sørsamiske tilbudet, men når Sálas trekker frem et kirkeblad som sørsamisk tilbud, da lurer man på hvor de vil med dette, sier hun.

Larsen tar signalene som avisseksjonen i Sálas gir med brevet.

Sametingsrådet vurderer støtte til et forprosjekt om sørsamisk multimedietilbud, men dette arbeidet er ikke klart.

Også NSR tror at man i lule- og sørsamiske områder tror at mange vil være uenige med Sálas i dette.

Aili Keskitalo mener at man bør lytte til Sálas, og vurdere de argumentasjonene i forhold til de forslag Sametinget har fremmet, og er sikker på at det er mulig å finne løsninger alle er fornøyd med.

– Jeg mener fortsatt at samisk språkpolitikk- og mediepolitikk henger nøye sammen, og vi ta et felles ansvar for å sikre et bedre medietilbud på sør- og lulesamisk, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK