Hopp til innhold

Olli ler av skogeierne

Sametingspresident Egil Olli synes at Rørosbygdene skogeierlag totalt bommer i sin beskrivelse av sørsamene. Han støttes av andre samiske topp-politikere.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap)

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

– Er det riktig det jeg hører? Jeg trodde virkelig ikke at det fantes slike fordommer mot samene fremdeles, sier en overrasket Egil Olli (Ap).

Sametingspresidenten befinner seg i Alta i dag, hvor han følger starten av Finnmarksløpet 2009. Midt i hundeglammet høres han overrasket ut når han får sitert deler av høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag om "Den nye sameretten" .

– Altfor intelligente til å være samer

I denne høringsuttalelsen sår Rørosbygdene skogeierlag tvil om sørsamenes status som urfolk. Skogeierlaget mener at sørsamene på Røros er altfor intelligente til å være urfolk .

Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling kan umulig tilhøre denne kategori mennesker---

Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg.

Fra høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag

Sametingspresidenten mener at denne høringsuttalelsen er et iskaldt gufs fra en tid han trodde for lengst var forbi.

– Hva kan man egentlig si til et slikt syn? Det er vanskelig i det hele tatt å mene noe om dette, fordi dette er jo rett og slett svada. Det er jo utrolig at noen fortsatt kan mene at samene er dumme og at de nesten ikke kan regnes som mennesker, sier en alvorlig Egil Olli.

Sametingspresidenten sier at han virkelig hadde trodd at kunnskapen om forskjellige folk var mye større enn dette. – Jeg håper virkelig at det ikke er særlig mange som deler et slikt menneskesyn, sier sametingspresident Egil Olli.

– Tungt å diskutere på dette nivået

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at denne høringsuttalelsen passer mer som billig underholdning enn som et saklig innlegg i den samiske rettighetsdebatten.

– Da jeg leste uttalelsen kunne jeg nesten ikke tro det jeg leste. Først så lo jeg litt fordi jeg syntes dette i begynnelsen var ganske morsomt. Men så ble jeg betenkt. Det er jo ganske utrolig å tenke på at noen kan mene noe slikt i år 2009, sier Keskitalo.

NSR-lederen forteller at hun ble veldig trist etter at latteren først hadde lagt seg.

– Dette forteller dessverre mye om det nivået som enkelte legger seg på i denne debatten. Derfor blir det for oss samene litt av en utfordring å diskutere samiske rettigheter når noen av de vi skal kommunisere med har et altfor lavt kunnskapsnivå, mener Aili Keskitalo.

Keskitalo mener at denne kunnskapsløsheten er en stor utfordring for Sametinget, men ansvaret for å gjøre noe med dette kan ikke ene og alene ligge hos samenes folkevalgte organ.

– Ansvaret ligger også hos regjeringen. En informasjonskampanje om samene og samiske rettigheter kunne være en av løsningene på denne kunnskapsløsheten, foreslår Keskitalo.

– Så dumt at det nesten blir harmløst

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja)

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

Presidentkandidaten i det nye samiske partiet Árja, Laila Susanne Vars, har også problemer med å holde seg alvorlig når hun hører hva Rørosbygdene skogeierlag uttaler.

– Jeg kan si meg enig i èn ting og det er at sørsamene er særdeles intelligente og dyktige mennesker. Men å bruke dette mot dem ved å så tvil deres etniske tilhørighet, det blir for dumt, mener Vars.

– Uttalelsen bærer preg av sterkt rasistiske fordommer. Samtidig er dette utspillet så dumt at det nesten blir harmløst, sier Laila Susanne Vars.

Vars er utdannet jurist og for tiden vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun underviser i Folkerett, menneskerettigheter, same-og urfolksrett.

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK