Hopp til innhold

Olli ler av skogeierne

Sametingspresident Egil Olli synes at Rørosbygdene skogeierlag totalt bommer i sin beskrivelse av sørsamene. Han støttes av andre samiske topp-politikere.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap)

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

– Er det riktig det jeg hører? Jeg trodde virkelig ikke at det fantes slike fordommer mot samene fremdeles, sier en overrasket Egil Olli (Ap).

Sametingspresidenten befinner seg i Alta i dag, hvor han følger starten av Finnmarksløpet 2009. Midt i hundeglammet høres han overrasket ut når han får sitert deler av høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag om "Den nye sameretten" .

– Altfor intelligente til å være samer

I denne høringsuttalelsen sår Rørosbygdene skogeierlag tvil om sørsamenes status som urfolk. Skogeierlaget mener at sørsamene på Røros er altfor intelligente til å være urfolk .

Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling kan umulig tilhøre denne kategori mennesker---

Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg.

Fra høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag

Sametingspresidenten mener at denne høringsuttalelsen er et iskaldt gufs fra en tid han trodde for lengst var forbi.

– Hva kan man egentlig si til et slikt syn? Det er vanskelig i det hele tatt å mene noe om dette, fordi dette er jo rett og slett svada. Det er jo utrolig at noen fortsatt kan mene at samene er dumme og at de nesten ikke kan regnes som mennesker, sier en alvorlig Egil Olli.

Sametingspresidenten sier at han virkelig hadde trodd at kunnskapen om forskjellige folk var mye større enn dette. – Jeg håper virkelig at det ikke er særlig mange som deler et slikt menneskesyn, sier sametingspresident Egil Olli.

– Tungt å diskutere på dette nivået

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at denne høringsuttalelsen passer mer som billig underholdning enn som et saklig innlegg i den samiske rettighetsdebatten.

– Da jeg leste uttalelsen kunne jeg nesten ikke tro det jeg leste. Først så lo jeg litt fordi jeg syntes dette i begynnelsen var ganske morsomt. Men så ble jeg betenkt. Det er jo ganske utrolig å tenke på at noen kan mene noe slikt i år 2009, sier Keskitalo.

NSR-lederen forteller at hun ble veldig trist etter at latteren først hadde lagt seg.

– Dette forteller dessverre mye om det nivået som enkelte legger seg på i denne debatten. Derfor blir det for oss samene litt av en utfordring å diskutere samiske rettigheter når noen av de vi skal kommunisere med har et altfor lavt kunnskapsnivå, mener Aili Keskitalo.

Keskitalo mener at denne kunnskapsløsheten er en stor utfordring for Sametinget, men ansvaret for å gjøre noe med dette kan ikke ene og alene ligge hos samenes folkevalgte organ.

– Ansvaret ligger også hos regjeringen. En informasjonskampanje om samene og samiske rettigheter kunne være en av løsningene på denne kunnskapsløsheten, foreslår Keskitalo.

– Så dumt at det nesten blir harmløst

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja)

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

Presidentkandidaten i det nye samiske partiet Árja, Laila Susanne Vars, har også problemer med å holde seg alvorlig når hun hører hva Rørosbygdene skogeierlag uttaler.

– Jeg kan si meg enig i èn ting og det er at sørsamene er særdeles intelligente og dyktige mennesker. Men å bruke dette mot dem ved å så tvil deres etniske tilhørighet, det blir for dumt, mener Vars.

– Uttalelsen bærer preg av sterkt rasistiske fordommer. Samtidig er dette utspillet så dumt at det nesten blir harmløst, sier Laila Susanne Vars.

Vars er utdannet jurist og for tiden vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun underviser i Folkerett, menneskerettigheter, same-og urfolksrett.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK