Hopp til innhold

- NSR lider av beslutningsvegring

- NSR lider av beslutningsvegring, sier en harmdirrende visepresident Marianne Balto (Ap). Hun etterlyser klare meninger fra NSR om oljeutvinning i Goliat i Barentshavet.

Søker om fratredelse
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

GULDAL: - Hálidit orustahttit buot oljodoaimmaid

Mens Arbeiderpartiet (Ap) ville si ja utbygging og uvinning av olje i Goliat etter offshoreløsningen, så ville flertallet i Sametinget ikke ta standpunkt til dette spørsmålet før samiske rettigheter er utredet.

Bare Ap stemte i mot fellesforslaget fra Norske Samers Riksforbund (NSR), Åarjel Læstoe, Flyttsamelista og Árja.

– Virrer i alle retninger

Marianne Balto

Visepresident Marianne Balto (Ap)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fellesforslaget får visepresident Marianne Balto til å se rødt.


NSR virrer i alle politiske retninger i næringssaker der politiske beslutninger skal tas. Behandlingen av Goliat-saka i Sametinget, viser at NSR ofte er uten evne til å forholde seg til den virkelige verden, sier Balto.

– Vil stoppe all virksomhet

Etter hennes mening betyr flertallsvedtaket at all oljeaktivitet i Goliat feltet må stoppes inntil samiske rettighetsspørsmål er avklart.

– Flertallet gjømmer seg bak "rettighetsbegrepet". Det gjør NSR hver gang vanskelige beslutninger skal tas, sier Balto

Klemet Erland Hætta

Sametingsrepresentant Klemet Erland Hætta (NSR)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSRs saksordfører Klemet Erland Hætta avviser kritikken fra Balto, og mener at hun ikke har forstått flertallsvedtaket.

– Det er ikke sant at vi vil ha stopp i all oljeaktivet i Goliat. Rettighetsspørsmålet må avklares i konsultasjoner som Sametinget bør få med Olje- og energidepartementet i oljeutbyggingssaka. Her bør vi få klare svar hvilke rettigheter samer har i forbindelse med oljerikdommene i havet, sier Hætta.

Tre alternativer

Det er ENI Norge AS som planlegger å bygge ut og utvinne oljefeltet Goliat i Barentshavet utenfor kysten av Nord-Troms og Finnmark. Feltet ligger omlag 70 km nord for Sørøya. Tre ulike utbyggingsløsninger har vært vurdert.

Den ene løsningen er "offshoreløsningen". Dette betyr at utbyggingen, lagring og lasting av råolje skjer til havs ute på selve Goliat-feltet. Arbeiderpartiet og Sametingsrådet mener denne modellen vil gi minst negative virkninger for samiske interesser.

– Reindrifta vil i liten grad bli berørt hvis oljevirksomheten skjer etter offshoreløsningen, mener Balto.

Det andre alternativet er den såkalte "semi-løsningen", dvs flytende innretning med prosessering på feltet og eksport av olje i rør til land.

Tredje alternativ betyr direkte inlandføring fra havbunnsanlegg på feltet og prosesseringsanlegg med oljeterminal på land.

Uten mening

Flertallet i Sametinget ville ikke ta standpunkt til noen av alternativene før rettighetsspørsmålet er utredet og avklart.

– Vi gir fullmakt til sametingsrådet å ta standpunkt til dette når disse spørsmålene er avklart, sier Klemet Erland Hætta.

– Dette betyr at NSR og flertallet i Sametinget ikke har noen mening i oljeutvinningssaka. De vet godt hva Arbeiderpartiet og sametingsrådet mener. Når de gir oss fullmakter til å ta avgjørelse, hvorfor kan de da like godt ikke si at de støtter offshoremodellen slik vi gjør det, spør visepresident Marianne Balto.

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK