Hopp til innhold

Må godta noe han ikke liker

Samefolkets partiets fremste politiker liker ikke at partiet har vedtatt å støtte NSRs Aili Keskitalo som presidentkandidat.

Terje Tretnes
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mitt lokallag, Karasjok SfP var i mot dette vedtaket, men måtte bare godta at flertallet ikke ønsket å stille med en egen kandidat og også jeg må godta dette, men jeg liker det ikke, sier Tretnes.

Samefolkets Parti (SfP) sitt landsmøte vedtok å støtte Aili Keskitalo som presidentkandidat. Partiets landsmøtet gikk også inn for en samarbeidsavtale med NSR.

LES OGSÅ: Vil vinne valget sammen

Keskitalo stiller til valg for Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Aldri gjort avtale med NSR

Terje Tretnes er partiets sametingsrepresentant og en av de fremste talspersonen. Han er kritisk til at partiets landsmøte vedtok å støtte Aili Keskitalo som presidentkandidat.

LES OGSÅ: Ønsker ikke Keskitalo som president

Tretnes har også vært leder av SfP og medlem av NSR. Han avviser alle påstander om at SfP har inngått avtale med NSR om å ikke stille liste til sametingsvalgene.

– Vi har aldri inngått en slik avtale med NSR, og de som påstår dette, må nå dokumentere denne avtalen, sier Tretnes, med klar adresse til NSR.

HØR: Terje Tretnes

Terje Tretnes satt også i Aili Keskitalos sametingsråd i første halvdel av inneværende sametingsperiode.

Partileder ønsker Keskitalo

Silje Muotka og Birger Nymo

Birger Nymo undertegner avtalen om å støtte NSRs kandidat.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

SfPs leder Birger Nymo sier til NRK Sámi Radio at vedtaket er udiskutabel og at partiet også har inngått en intensjonsavtale med NSR om å danne en flertallsposisjon etter sametingsvalget.

– Partiet stiller ikke med egen presidentkandidat. Aili Keskitalo fra NSR er ønsket av oss i partiet som ny samtingspresident, sier Nymo.

I forrige uke gikk Olav Sara Nikkinen ut i NRK Sámi Radio hvor han ba om at NSR-folk måtte velge side.

– Vi kan ikke fortsette med å ha tillitsvalgte som har to hatter på seg. De kan ikke fremme NSRs politikk på Sametinget og vår politikk i kommunestyrene, sa han og viste spesielt til Aili Keskitalo og Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

LES OGSÅ: Kan slåss mot eget parti

LES OGSÅ: Fortsatt uklart om det blir ekteskap med NSR

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK