Hopp til innhold

Buorre álbmotbeaivvi!

Kronprinsparet er på plass i hjertet av Sápmi. Og for første gang vil kronprinsen og kronprinsessen gjøre det samme som mange samer: Pynte seg med kofte.

Kronprinsparet på vidda
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Sameflagget og Norges flagg
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi var så heldige at vi begge to fikk kofter da vi giftet oss i 2001. Disse tar vi nok på oss, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK Sámi Radio.

I dag skal paret feire samenes nasjonaldag i Karasjok. Og lurer du på hvordan man skal si "til lykke med dagen" på samisk i dag, her er ordene:

- Buorre álbmotbeaivvi

Dagen markeres i blant annet Tromsø, Harstad, Bodø, Bergen og Oslo.

Oslo-ordfører Fabian Stang inviterer 250 gjester til frokost på Rådhuset.

- Mye å tilføre hverandre

For første gang tar de kongelig del i feiringen av 6. februar. Dette er 16. gang dagen markeres.

– Jeg tror at samer og nordmenn har mye å tilføre hverandre i det å leve sammen i felleskap og respekt med mulighetenes blikk, sier kronprins Haakon.

Under besøket i Kautokeino brukte kronprinsen begrepet "samefolkets dag". Mange synes dette er den riktigste måten å betegne 6. februar på. Sametinget som er samenes folkevalgte organ, bruker derimot "samenes nasjonaldag".

- En nasjon er en gruppe mennesker som har felles historie, kultur og språk. Samefolket i fire land er en nasjon. Noen blander dette sammen med begrepet "nasjonalstat", og det er ikke snakk om dette. For å unngå begrepsdiskusjonen hver gang, kunne vi bare ha brukt "sámi álbmotbeaivi", sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo til NRK.

Kongetro

Samenes forhold til Kongehuset har alltid vært varmt. Og det hjelper godt i dag når temperaturen kryper ned mot minus 30 grader .

Kronprinsparet på skutertur

Johan Logje møtte kronprinsparet torsdag.

Foto: Kjell Are Guttorm

- Jeg har truffet kong Olav. Jeg var her i 1969 da kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var her. Det er alltid like stort. Nå får jeg også møte vår neste konge og dronning, sier 83-åringen Johan Logje.

Han har et ønske om at kronprinsparets barn en gang vil komme til Sápmi og reinflokken i Kautokeino.

I dag besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Karasjok. Her vil de høre "Sámi Soga lávla". Denne sangen som er blitt samefolkets sang, ble skrevet i 1906 av samenes første stortingsrepresentant Isak Saba .

Litterturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø sier sangens siste strofe vekker reaksjoner i dag.

- Den debatteres og holdes fram som et nasjonalistisk og ikke-aksepterbart krav eller ønske: “Sameland for samene!” For Saba var det imidlertid maktpåliggende å slåss mot den påtvungne assimilasjonen som var offisiell norsk politikk ved begynnelsen av 1900-tallet, der fornorskningens mål var å tilintetgjøre samisk språk og kultur, forklarer Gaski.

LES OGSÅ: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

Sameflaggets mor

Det samiske flagget i blått, gult, grønt og rødt er også blitt kjent i Norge og andre steder i verden.

Kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn har formgitt flagget.

– Solen gir liv til jorden. Slik beskriver hun selv flagget .

Sirkelen midt i symboliserer solen og månen, og dette skal uttrykke samene som et naturfolk.

Sámi álbmotbeaivi som offisielt oversettes til samenes nasjonaldag, ble feiret for første gang i 1993 . Den gang ble daværende sametingspresident Ole Henrik Magga spurt om ikke dette kunne vekke voldelig nasjonalisme blant samene, svarte han slik:

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga og Kong Harald i 1997.

Foto: NRK

- Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist.

SLIK FEIRES DAGEN NORGE RUNDT: Dette skjer på nasjonaldagen

BAKGRUNN: Mer om 6. februar

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK