Hopp til innhold

Buorre álbmotbeaivvi!

Kronprinsparet er på plass i hjertet av Sápmi. Og for første gang vil kronprinsen og kronprinsessen gjøre det samme som mange samer: Pynte seg med kofte.

Kronprinsparet på vidda
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Sameflagget og Norges flagg
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi var så heldige at vi begge to fikk kofter da vi giftet oss i 2001. Disse tar vi nok på oss, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK Sámi Radio.

I dag skal paret feire samenes nasjonaldag i Karasjok. Og lurer du på hvordan man skal si "til lykke med dagen" på samisk i dag, her er ordene:

- Buorre álbmotbeaivvi

Dagen markeres i blant annet Tromsø, Harstad, Bodø, Bergen og Oslo.

Oslo-ordfører Fabian Stang inviterer 250 gjester til frokost på Rådhuset.

- Mye å tilføre hverandre

For første gang tar de kongelig del i feiringen av 6. februar. Dette er 16. gang dagen markeres.

– Jeg tror at samer og nordmenn har mye å tilføre hverandre i det å leve sammen i felleskap og respekt med mulighetenes blikk, sier kronprins Haakon.

Under besøket i Kautokeino brukte kronprinsen begrepet "samefolkets dag". Mange synes dette er den riktigste måten å betegne 6. februar på. Sametinget som er samenes folkevalgte organ, bruker derimot "samenes nasjonaldag".

- En nasjon er en gruppe mennesker som har felles historie, kultur og språk. Samefolket i fire land er en nasjon. Noen blander dette sammen med begrepet "nasjonalstat", og det er ikke snakk om dette. For å unngå begrepsdiskusjonen hver gang, kunne vi bare ha brukt "sámi álbmotbeaivi", sier lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo til NRK.

Kongetro

Samenes forhold til Kongehuset har alltid vært varmt. Og det hjelper godt i dag når temperaturen kryper ned mot minus 30 grader .

Kronprinsparet på skutertur

Johan Logje møtte kronprinsparet torsdag.

Foto: Kjell Are Guttorm

- Jeg har truffet kong Olav. Jeg var her i 1969 da kronprins Harald og kronprinsesse Sonja var her. Det er alltid like stort. Nå får jeg også møte vår neste konge og dronning, sier 83-åringen Johan Logje.

Han har et ønske om at kronprinsparets barn en gang vil komme til Sápmi og reinflokken i Kautokeino.

I dag besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Karasjok. Her vil de høre "Sámi Soga lávla". Denne sangen som er blitt samefolkets sang, ble skrevet i 1906 av samenes første stortingsrepresentant Isak Saba .

Litterturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø sier sangens siste strofe vekker reaksjoner i dag.

- Den debatteres og holdes fram som et nasjonalistisk og ikke-aksepterbart krav eller ønske: “Sameland for samene!” For Saba var det imidlertid maktpåliggende å slåss mot den påtvungne assimilasjonen som var offisiell norsk politikk ved begynnelsen av 1900-tallet, der fornorskningens mål var å tilintetgjøre samisk språk og kultur, forklarer Gaski.

LES OGSÅ: Samefolkets sang – i god nasjonalsang-tradisjon

Sameflaggets mor

Det samiske flagget i blått, gult, grønt og rødt er også blitt kjent i Norge og andre steder i verden.

Kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn har formgitt flagget.

– Solen gir liv til jorden. Slik beskriver hun selv flagget .

Sirkelen midt i symboliserer solen og månen, og dette skal uttrykke samene som et naturfolk.

Sámi álbmotbeaivi som offisielt oversettes til samenes nasjonaldag, ble feiret for første gang i 1993 . Den gang ble daværende sametingspresident Ole Henrik Magga spurt om ikke dette kunne vekke voldelig nasjonalisme blant samene, svarte han slik:

Kong Harald med sametingspresident Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga og Kong Harald i 1997.

Foto: NRK

- Samene aldri har hatt slike metoder og målsetninger. Og det må være slik at vi, alle urfolk må kunne bringe frem musikken, historien, snakke språket på offentlige steder uten å bli beskyldt for å være nasjonalist.

SLIK FEIRES DAGEN NORGE RUNDT: Dette skjer på nasjonaldagen

BAKGRUNN: Mer om 6. februar

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK