Hopp til innhold

Terningkast fire

Sametingspresidenten får over middels karakter av NSR-lederen og kommentatorer.

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili Keskitalo og Egil Olli på Sametinget etter en debatt i fjor høst.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sámi Radios Thor Thrane mener til og med at Egil Ollis nyttårstale på NRK1 var en av de beste han har hørt.

Norske Samers Riksforbunds leder og presidentkandidat, Aili Keskitalo mener talen var "politisk korrekt".

Ingen provosert og engasjert

– Jeg tror ikke den provoserte noen, men presidenten klarte ikke å vekke noen følelser blant seerne. Likevel skal jeg gi terningkast fire, sier hun til NRK.

GULDAL: Aili Keskitalo ja Harald Gaski

GULDAL: Thor Thrane kommentere

Litteraturforsker og samfunnsdebatant Harald Gaski gir også en firer.

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Talen inneholdt den man forventer. Presentasjonen var adskillig bedre enn i fjor. Etter kritikken av framføringen i fjor, hadde Egil Olli forberedt seg bedre nå. Det var lett å følge med på det han ønsket å få sagt, sier Gaski.

Litteraturforskeren synes ikke Olli er en god kommunikator, og derfor blir det liten entusiasme i talen.

Aili Keskitalo mener presidenten burde ha prioritert det samiske språket og språkpolitikken.

– Dette er en felles utfordring for oss alle.

For liten tid

Keskitalo har selv holdt tv-sendt nyttårstale, og vet hvilke utfordringer som møter en president som i løpet av sju-åtte minutter skal innom mange temaer.

– Derfor må man nærmest benytte seg av klisjéer som folk forventer å få høre. I løpet av de få minuttene skal presidenten berører internasjonale emner og saker som er viktige for samiske områder. I tillegg skal man vekke en samisk felleskapsfølelse. Derfor synes jeg sametingspresidenten burde fått bedre tid til å synliggjøre viktige politiske saker. Tv-talen gir en unik mulighet til å nå svært mange mennesker om samiske forhold, sier hun.

Keskitalo trekker fram det sametingspresidenten sa om behandlingen av den kommende mineralloven.

– Det kunne ha vært god grunn til å utdype vårt syn og våre standpunkt nærmere for folk som ikke kjenner til bakgrunnen, sier hun.

Klarer ikke å personifisere

Harald Gaski viser til måten Kong Harald trakk menneskerettighetene ned på et personlig plan. Det er 60 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FN.

– Sametingspresidenten klarer ikke å personifisere temaene på samme måte som kongen. Derfor tenner han heller ikke noen spesielle med talen. Det blir for generelt, sier Gaski.

Den tidligere sametingspresidenten viser til at Olli trakk fram samiske ungdom som har gjort seg bemerket.

Thor Werner Thrane

Thor Thrane.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Her kunne han for eksempel ha nevnt noen konkret; for eksempel The BlackSheeps som har bidratt til at samisk språk og musikk er blitt kjent i hele Norden, sier hun.

– En av de bedre

Politisk kommentator i NRK Sámi Radio, Thor Thrane mener årets nyttårstale var en av de bedre.

– Jeg har sett, hørt og lest de fleste presidenttalene. Presidenten bekreftet i talen at Sametinget er etablert som et sterkt politisk organ.

Thrane sier samene ikke trenger å frykte for at Sametinget skal bli svakere etter å ha hørt presidentens tale.

– Olli kommer ikke til å fire på noen av rettighetskravene. Det slo presidenten klart fast i talen, sier kommentatoren.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.