Hopp til innhold

Terningkast fire

Sametingspresidenten får over middels karakter av NSR-lederen og kommentatorer.

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili Keskitalo og Egil Olli på Sametinget etter en debatt i fjor høst.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sámi Radios Thor Thrane mener til og med at Egil Ollis nyttårstale på NRK1 var en av de beste han har hørt.

Norske Samers Riksforbunds leder og presidentkandidat, Aili Keskitalo mener talen var "politisk korrekt".

Ingen provosert og engasjert

– Jeg tror ikke den provoserte noen, men presidenten klarte ikke å vekke noen følelser blant seerne. Likevel skal jeg gi terningkast fire, sier hun til NRK.

GULDAL: Aili Keskitalo ja Harald Gaski

GULDAL: Thor Thrane kommentere

Litteraturforsker og samfunnsdebatant Harald Gaski gir også en firer.

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Talen inneholdt den man forventer. Presentasjonen var adskillig bedre enn i fjor. Etter kritikken av framføringen i fjor, hadde Egil Olli forberedt seg bedre nå. Det var lett å følge med på det han ønsket å få sagt, sier Gaski.

Litteraturforskeren synes ikke Olli er en god kommunikator, og derfor blir det liten entusiasme i talen.

Aili Keskitalo mener presidenten burde ha prioritert det samiske språket og språkpolitikken.

– Dette er en felles utfordring for oss alle.

For liten tid

Keskitalo har selv holdt tv-sendt nyttårstale, og vet hvilke utfordringer som møter en president som i løpet av sju-åtte minutter skal innom mange temaer.

– Derfor må man nærmest benytte seg av klisjéer som folk forventer å få høre. I løpet av de få minuttene skal presidenten berører internasjonale emner og saker som er viktige for samiske områder. I tillegg skal man vekke en samisk felleskapsfølelse. Derfor synes jeg sametingspresidenten burde fått bedre tid til å synliggjøre viktige politiske saker. Tv-talen gir en unik mulighet til å nå svært mange mennesker om samiske forhold, sier hun.

Keskitalo trekker fram det sametingspresidenten sa om behandlingen av den kommende mineralloven.

– Det kunne ha vært god grunn til å utdype vårt syn og våre standpunkt nærmere for folk som ikke kjenner til bakgrunnen, sier hun.

Klarer ikke å personifisere

Harald Gaski viser til måten Kong Harald trakk menneskerettighetene ned på et personlig plan. Det er 60 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FN.

– Sametingspresidenten klarer ikke å personifisere temaene på samme måte som kongen. Derfor tenner han heller ikke noen spesielle med talen. Det blir for generelt, sier Gaski.

Den tidligere sametingspresidenten viser til at Olli trakk fram samiske ungdom som har gjort seg bemerket.

Thor Werner Thrane

Thor Thrane.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Her kunne han for eksempel ha nevnt noen konkret; for eksempel The BlackSheeps som har bidratt til at samisk språk og musikk er blitt kjent i hele Norden, sier hun.

– En av de bedre

Politisk kommentator i NRK Sámi Radio, Thor Thrane mener årets nyttårstale var en av de bedre.

– Jeg har sett, hørt og lest de fleste presidenttalene. Presidenten bekreftet i talen at Sametinget er etablert som et sterkt politisk organ.

Thrane sier samene ikke trenger å frykte for at Sametinget skal bli svakere etter å ha hørt presidentens tale.

– Olli kommer ikke til å fire på noen av rettighetskravene. Det slo presidenten klart fast i talen, sier kommentatoren.

Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK