Hopp til innhold

Øreristet hverandre

- Nå er jeg lei av den stadige bjeffingen fra opposisjonen om at Tana kommune jukser med samisk språkmidler, sa ordfører Hartvik Hansen. Etterpå ble også han sjøl øreristet.

Hartvik Hansen og Solbjørg Ravna
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Bruken av tospråklighetsmidler på fem millioner kroner som kommune årlig får fra Sametinget, har vært en gjenganger på kommunestyremøtene den siste tida.

Heller ikke dagens kommunestyremøte ble et unntak.

- Negativ reklame

- Uriktig bruk har ført til dårlig tospråklig utvikling, sa Solbjørg Ravna i Samefolkets Parti og mente at dette har gitt kommunen mye negativ reklame.

- Når jeg bruker uttrykket negativ, så er det fordi denne kommunen er blitt en av de mest kreative i å tøye kriteriene og forutsetningene for bruken av midlene. I verste fall kan dette føre til at Sametinget slutter å bevilge tospråklighetsmidler til kommunen, sa Ravna.

- Oro jaska, beana

Dette fikk varaordfører Hartvik Hansen til å eksplodere.

- Nå må jeg ta ordene som The BlackSheeps bruker, i min munn: Oro jaska, beana. Det er den evige bjeffingen fra opposisjonen som gjør at kommunen kommer i dårlig lys. Jeg tror neppe at situasjonen er noe bedre i andre språkforvaltningskommuner. Heller tvertom, svarte Hansen.

Selv om kommunens eget kontrollutvalg tviler på at midlene blir brukt etter forutsetningene, så mener varaordføreren at dette er direkte tøv.

- Jeg har ingen frykt for at Sametinget slutter å bevilge språkpenger til Tana, sa Hansen og fortsatte.

- Hvorfor skulle de gjøre det så lenge vi følger retningslinjene som Sametinget selv har laget. Dette gjorde de mens dine venner i Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Parti, hadde makta i Sametinget. Eventuelle uklarheter i regelverket burde vært rettet til ditt eget parti og Sametinget, og ikke til Tana kommune, sa varaordføreren med adresse til Ravna og oposisjonen.

Etterlyser plan

Men Ravna gav seg ikke, og fremmet et fellesforslag fra SfP og H om å nedsette et ad-hoc utvalg på tre personer som får ansvaret for å lage en aktivitetsplan for bruken av tospråklighetsmidlene.

- Planen bør behandles av kommunestyret, som deretter sendes til Sametinget for godkjenning, heter det i forslaget.

Ravna mener at en slik plan kan føre til økte bevilgninger til kommunen.

Fellesforslaget fra H og SfP ble nedstemt med ordførerens dobbelstemme.

Protokolltilførsel

Solbjørg Ranva forlangte følgende protokolltilførsel fra Høyre og Samefolkets Parti:

"Vi kan ikke akseptere at Tana kommunestyre vedtar å bruke over tre millioner kroner til dekning av ordinære kapitalutgifter ved bruk av språkmidler. Dette strider imot Sametingets nylig vedtatte tildelingskriterier for bruken av to-språklighetsmidlene. Imotsatt tilfelle må Tana kommune søke Sametinget om dispensasjon for at bruken av to-språkllighetsmidlene kan gå til dekning av ordinære kapitalutgifter."

Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK