Hopp til innhold

Bruker mer penger på egne politikere og byråkrater

2005: Opposisjonsleder Egil Olli (Ap) kritiserer NSR for å bruke for mye penger til administrasjon ved Sametinget.

2009: Ingen andre enn sametingspresident Olli har noen gang brukt så mye penger til Sametingets administrasjon.

Rune Fjellheim (t.v.) og Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (t.h.) og sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tre år etter den knallharde kritikken av daværende sametingsråds disponering av pengene, viser det seg Arbeiderpartiet i maktposisjon er rausere med pengene.

Nå betaler Sametinget fem leiligheter til både rådets politikere og rådgivere. Da NSR satt ved makten, betalte Sametinget én leilighet.

– Jeg har god samvittighet, svarer president Olli i dag.

Mer til politikere og byråkratiet

En sammenstilling NRK Sámi Radio har utarbeidet utfra Sametingets budsjettdokumenter fra 2005 og 2009-budsjettet, viser at Arbeiderpartiet ikke lenger er like opptatt av hvor mye av pengene går til politikere og administrasjon (se tabeller nedenfor).

Sametingsrådet i 2005 som ble ledet av NSRs Aili Keskitalo, budsjetterte 5,8 millioner kr til seg selv.

I høst, da Arbeiderpartiet for første gang laget sitt eget budsjett for første gang, viser at sametingsrådet kommer til å bruke 7,2 millioner kroner til sin drift. Dette er en økning på 1,4 millioner kr fra 2005.

Driftsutgiftene til administrasjonen har økt fra 53,2 millioner (2005) til 81,2 millioner (2009). Økningen er på 28 millioner kr.

Sametingsrådet

Slik har sametingsrådets budsjett endret seg fra 2005 og til og med neste år.

Sametingsrådet

Revidert 2005-budsjett

Budsjett 2006 

  +/- i kr

  +/- i prosent

5.243.00

5.866.000

+ 623.000

+ 11,9%

 

 

 

 

Revidert 2006-budsjett

Budsjett 2007

 

 

5.866.000

6.085.000

+ 219.000

+ 3,7%

 

 

 

 

Revidert 2007-budsjett

Budsjett 2008

 

 

6.885.000

6.735.000

- 150.000

- 2.2%

 

 

 

 

Revidert 2008-budsjett

Budsjett 2009

 

 

6.435.000

7.200.000

+ 765.000

+ 11.9%

Ekspander/minimer faktaboks

Sametingets administrasjon

Slik har driftsutgiftene ved Sametingets administrasjon endret seg fra 2005 og til og med neste år.

Driftsutgifter administrasjonen

Revidert 2005-budsjett

Budsjett 2006

  +/- i kr

 +/- i prosent

53.285.000

55.025.000

+ 1.740.000

+ 3,3%

 

 

 

 

Revidert 2006-budsjett

Budsjett 2007

 

 

55.335.000

58.245.000

+ 2.910.000

+5,3%

 

 

 

 

Revidert 2007-budsjett

Budsjett 2008

 

 

59.145.000

63.071.000

+ 3.926.000

+ 6,6%

 

 

 

 

Revidert 2008-budsjett

Budsjett 2009

 

 

75.518.000

81.210.000

+ 5.692.000

+ 7,5%

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK