Hopp til innhold

En av fire støtter Keskitalo

Selv om oppslutningen om partiet hennes synker i Opinions meningsmåling, så er Aili Keskitalo fortsatt velgernes førstevalg som sametingspresident.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeiderpartiet er størst på Sametinget, mens populæriteten til Norske Samers Riksforbund (NSR) er dalende.

Det viser en meningsmåling som Opinion laget for NRK Sámi Radio i perioden 3. - 7. desember 2008. Partibarometeret er basert på 600 intervjuer.

LES OGSÅ: Fremskrittpartiet inn på Sametinget

Mange vil ha Keskitalo

I et ekstraspørsmål ble det spurt "Hvem ville du helst hatt som sametingspresident?"

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo - 29%

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tre kandidater ble nevnt som alternativer: Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund), Egil Olli (Arbeiderpartiet) og Laila Susanne Vars (Árja). I tillegg var "Ingen av disse" et fjerde svaralternativ.

29 prosent av de som svarte sa at de helst ville hatt Aili Keskitalo som sametingspresident. En av fire (25%) menn støtter NSR sin presidentkandidat, mens andelen kvinner er 34 prosent. Bare tre prosent av de som støtter NSR ville hatt en annen presidentkandidat.

Egil Olli støttes av 16 prosent av de spurte. 19 prosent av mennene vil ha den samiske Ap-toppen som president. 11 prosent av de som sa de ville stemme på Ap vil helst ha en annen presidentkandidat.

Laila Susanne Vars i det nystartede samiske lista Árja støttes av sju prosent. Sju prosent av mennene vil ha henne som sametingspresident. Andelen kvinner som støtter Vars er også sju prosent. Null prosent av de som vil stemme på Árja sier at de helst ville hatt en annen presidentkandidat.

– Vanskelig å forklare

Aili Keskitalo har ingen god forklaring på at hun i denne meningsmålingen får størst oppslutning blant velgerne.

Egil Olli

Egil Olli - 16%

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er vanskelig å forklare, men det må jeg si at for meg personlig er dette svært oppmuntrende når jeg får slike tall. Og dette er selvsagt også en stor oppmuntring for NSR. Dette viser at vi har et ganske stort potensiale der ute blant velgerne, som vi ennå ikke har få full uttelling for ennå, sier Keskitalo.

NSRs presidentkandidat er ikke helt sikker på om meningsmålingen som viser at partiet hennes har dalende oppslutning helt stemmer.

– Jeg har ønske om at vi i NSR klarer å mobilisere flere velgere enn det vi hittil har klart. Jeg tror også at når NSR-velgerne nå ser at vi har et stort potensiale, så vil dette også stimulere dem til å samle velgerne til å støtte vår politikk, håper Keskitalo.

– Det er faktisk ikke så stor forskjell på den støtten jeg personlig får (29%) og den støtten som NSR får (24,9%) i meningsmålingen. Det er bare snakk om noen få prosent og jeg har stor tro på at vi skal kunne mobilisere disse få prosentene, sier en optimistisk Aili Keskitalo.

– Partiet er viktigst

Egil Olli sier at han ikke tar det som et personlig nederlag at meningsmålingen viser at han personlig ikke får så bre støtte blant velgerne.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars - 7%

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

– For meg er det interessant å høre at vi (Ap; red. anm.) har en politikk som folk støtter. Det er dette som er det viktigste for meg. Jeg har ingen spesielle kommentarer til det at jeg personlig ikke får like bre støtte som det Aili Keskitalo får. Jeg gleder meg heller over at partiet får bre støtte for sin politikk, mener Egil Olli.

Arbeiderpartiet har ennå ikke nominert sin presidentkandidat til sametingsvalget neste høst. Derfor mener Olli det bare er naturlig at Keskitalo får høy oppslutning nå drøye ni måneder før valget.

Olli har stilt seg til disposisjon hvis Ap også til neste sametingsvalg vil ha ham som sin presidentkandidat, men han mener likevel at det er sunt for et parti å diskutere hvem de til syvende og sist skal stille med som frontfigur til valget.

– Innad i partiet vårt er finnes det folk som vil ha andre kandidater enn meg. Dette er naturlig og slik bør det jo være. Slike diskusjoner skal vi kunne ha i et parti, sier Egil Olli.



Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK