Hopp til innhold

Arbeiderpartiet desidert størst

Sametingspresident Egil Olli og hans Ap-team har stor grunn til å smile etter den siste meningsmålingen Opinion har foretatt for NRK Sámi Radio.

Egil Olli med sine partikamerater

Egil Olli med deler av sitt politiske team.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeiderpartiet er både størst og øker mest i Opinions partibarometer for sametingsvalget.

Barometeret er basert på 600 intervjuer gjennomført 3. - 7. desember 2008.

47 prosent av de spurte har oppgitt partipreferanse.

Nesten rent flertall

Følgende spørsmål ble stilt: "Dersom det var Sametingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?" og "Stemte du ved Sametingsvalget i 2005? I så fall, hvilket parti stemte du på da?"

Meningsmålingen viser en klar fremgang for Arbeiderpartiet, som i dag styrer i mindretall på Sametinget.

39,4 prosent av de som svarte sier at de ville ha stemt på Ap hvis det var valg nå.

Dette er en økning på 7,5 prosentpoeng i forhold til sametingsvalget i 2005 og en fremgang på 2,9 prosentpoeng sammenlignet med Opinions måling for september 2006.

Mandatfordelingen i undersøkelsen har brukt samme antall mandater som i inneværende periode, nemlig totalt 43.

Opinions beregninger viser at Ap ville ha fått 21 mandater. Dette er tre mer enn etter valget i 2005, men samme som i en meningsmåling utført i september 2006.

Nesten uendret for NSR

Tallene for Norske Samers Riksforbund (NSR) er omtrent på-stedet-hvil i forhold til valget i 2005 og partibarometeret for september 2006.

24,6 prosent av de spurte svarte at de ville ha stemt på NSR.

Dette er en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng i forhold til sametingsvalget i 2005 og en nedgang på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med Opinions måling for september 2006.

NSR ville etter denne målingen ha fått 16 mandater inn på Sametinget. Dette er det samme som etter valget i 2005 og èn mindre enn i målingen september 2006.

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 3,5 og 4,5 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

– Gledelige tall

Sametingspresident Egil Olli (Ap) er storfornøyd med målingen.

Egil Olli

Egil Olli (Ap)

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det er klart at å få presentert sånne tall, som viser at vi har en fremgang på 7,5 prosent i forhold til valget sist, er veldig gledelig. Det forteller meg at den politiekken vi har drevet det siste året i posisjon i Sametinget, har folk tatt veldig godt imot. Og det viser at vi har veldig god støtte til den politikken vi nå driver, sier Olli.

Sametingspresidenten nevner blant annet Sametingsrådets arbeid med å løse læreboksituasjonen til samiske skolebarn som et positivt tiltak ovenfor velgerne.

– Den store kultur- og språksatsingen som vi har betyr nok også veldig mye for velgerne. Vi har jo mange andre satsinger, blant annet på næringsspørsmål, som også er viktig for folk. Derfor tror jeg ikke det er noen enkeltsaker som gjør at vi får så stor fremgang, mener Olli.

Olli tror likevel ikke at valget neste høst allerede er vunnet.

– Meningsmåling er meningsmåling og valg er valg, understreker Egil Olli.

HØR: OLLI OM MENINGSMÅLING

– Ikke fornøyd før NSR vinner valget

NSR sin parlamentariske leder, Aili Kestitalo, er ikke like fornøyd med tallenes tale som det sametingspresidenten er.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg må jo helt klart si at fornøyd kommer jeg ikke til å være før NSR har vunnet neste sametingsvalg. Og dessverre viser det seg å være slik, i følge denne gallupen i allefall, at vi ikke i like stor grad som Arbeiderpartiet har klart å nå ut ti nye potensielle velgere. Det betyr at vi må jobbe hardere for å være tydeligere på vår politikk, sier Aili Keskitalo.

– Det som er veldig tydelig i denne meningsmålingen, og som også har vært like tydelig i andre meningsmålinger, er at vi har en veldig stabil og trofast velgergruppe. Meningsmålingen bekrefter at vår største utfordring er å nå ut til nye velgergrupper, mener Keskitalo.

Kestitalo mener at Arbeiderpartiet har dradd fordel av å sitte med makta i Sametinget. På denne måten har de en stor mulighet til å profilere sin egen politikk og å profilere sine egne politikere.

– Kanskje vi ikke har vært kritiske nok i opposisjon, men jeg må jo understrekeke at opposisjonen ikke har den samme muligheten til å fronte sin politikk som det posisjonen har, forklarer Aili Keskitalo.

NSR-lederen sier at Arbeiderpartiet først og fremst har klart å få stemmene til de små grupperingene i Sametinget.

HØR: KESKITALO OM MENINGSMÅLINGEN

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK