Hopp til innhold

Forlater NSR etter 24 år

Heidi Andersen fra Tysfjord, en av veteranene i Salten sameforening, retter kraftig kritikk mot NSR´s lokale samepolitikere og ledelsen i Salten sameforening.

Heidi Andersen, Tysfjord

Heidi Andersen, Tysfjord/Bodø.

Foto: Harrieth Aira / NRK

- Sameforeningens representanter og tillitsvalgte fremmer ikke saker som er grunnleggende og viktige for oss som bor i det lulesamiske området, sier hun.

Gulldal: Heidi Andersen

Hør: Heidi Andersen

Profilert lulesamisk talsperson

I 24 år har hun vært medlem i NSR og jobbet for organisasjonen, tre av årene som leder i Salten sameforening, to år i NSR´s landsstyre og sentral ved NSR´s valgarbeid i forbindelse med sametingsvalgene i 2001 og 2005 i Midtre Nordland.

Hun sitter i dag som lulesamisk representant i Sametingets språkstyre og Nordisk samisk språknemnd.

Heidi Andersen som nå bor i Bodø, er svært skuffet over NSR og har meldt seg ut av den samiske organisasjonen og partiet hvor hun helt siden ungdomsårene har lagt ned mye samepolitisk arbeid.


Manglende lulesamisk språksatsing

Heidi trekker særlig fram lulesamisk språk som et område der samepolitikerne ikke har gjort en god nok jobb.

- Jeg er redd for at det lulesamiske språket dør, og der hadde jeg ventet at våre tillitsvalgte skulle jobbet iherdig med å prioritere samisk språkarbeid. - Men våre sametingspolitikere har ikke gjort en god nok jobb, den lulesamiske røsten høres knapt på Sametinget, og saker som er viktige i det lulesamiske området blir ikke vektlagt i NSR, hevder hun.

Kritisk til ny kretsinndeling til Sametingsvalget

Andersen retter også kraftig kritikk mot NSR som har vært med på å fjerne den lulesamiske valgkretsen til sametingsvalget.

Midtre Nordland valgkrets er fra og med kommende sametingsvalg neste høst slått sammen med Nordre Nordland og Sør-Troms valgkrets.

- Jeg er veldig skuffet over at valgkretsinndelingen ble som den ble. For på samme måte som sørsamene som har en egen valgkrets, bør også vi lulesamene har vår egen valgkrets. Vi har også som dem (sørsamene) et eget samisk språk og egne kulturtradisjoner, og vi trengs derfor å høres og synes i Sametinget. - Sametinget trenger også oss for å kunne ha legitimitet for å være et folkevalgt organ for alle samer, påpeker hun.

Heidi Andersen påpeker også manglende duodjesatsing i lulesamisk område og samiske rettighetsspørsmål i Tysfjord hvor hun mener NSR´s sametingspolitikere burde vært på banen.

Hun viser for eksempel til planene om oppdrett av hummer i Hellemofjorden i Tysfjord der samiske grunneiere har påberopt seg rettigheter, også i havet.

- Det er en helt klar sak for NSR å jobbe for samenes rettigheter, og jeg synes det er rart at man ikke har hørt noe fra NSR og Salten sameforening i denne saken, sier hun.


- Ikke mulig å nå alle

Miriam Paulsen

Sametingsrepresentant og leder av Salten sameforening, Miriam Paulsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Kritikken fra Heidi Andersen rammer flere profilerte samepolitikere i det lulesamiske området. I første rekke rammer den sametingspolitikerne i NSR, Tone Finnesen og Miriam Paulsen.

Leder av Salten sameforening og sametingsrepresentant Miriam Paulsen sier medlemmene må selv velge hvor vidt man vil være medlem av Salten sameforening eller ikke.

Hør: Miriam Paulsen

- Medlemmene har sin rett til å melde seg ut av foreningen om de vil det, sier hun.

Hun viser til at Salten sameforening i det siste har prøvd å forbedre kommunikasjonen med medlemmene blant annet gjennom ulike kanaler via internett som blogg og gjennom nettstedet Facebook.

- Salten sameforening er en frivillig organisasjon der ingen får betalt for å være i ledelsen og ingen av oss har vært heltidspolitikere. Det er begrenset med kapasitet når man er i full jobb, sier Paulsen.

- Manglende initiativ fra lulesamene

Når det gjelder de konkrete sakene som Heidi Andersen trekker fram blant annet manglende språksatsing viser Paulsen til at Samefolkets fond ble åpnet nettopp for å styrke samisk språk.

- Slik jeg ser det er det mangel på initiativ fra det lulesamiske området. Vi har ikke fått søknader fra det lulesamiske området, sier Paulsen. - Her burde flere vært på banen og tatt initiativ på et langt tidligere stadium.

Hun viser til at NSR har tatt tak i manglende voksenopplæringstiltak i lulesamisk språk og har invitert både Samisk foreldrenettverk og Árran lulesamisk språksenter til samarbeid om kurs for voksne.

- I tillegg har NSR foreslått økning i midlene til språksentrene slik at språksentrene skal ha midler til å kunne jobbe med voksenopplæring. Så den kritikken er ikke berettiget, sier hun.

- Lulesamene må stå samlet

Miriam Paulsen medgir at lulesamene ikke er sikret sete i det kommende Sametinget etter at kretsinndelingen til sametingsvalget ble endret.

Men hun oppfordrer lulesamene til å stå samlet.

- Det hjelper ikke å melde seg ut av sameforeningen. Det er jo gjennom sameforeningen vi kan være med på å påvirke slik at vi kan få lulesamisk representasjon høyt opp på NSR´s liste, sier hun.


- Ikke alt kommer i media

Når det gjelder lulesamisk duodje viser Paulsen til at utlysning av duodjestilling i Troms og Nordland gjennom Duodjeinstituhtta nå skal lyses ut på nytt der stillingen ikke skal lyses ut som én prosjektlederstilling, men to veilederstillinger i Troms og Nordland.

- Da er det muligheter også for lulesamer å søke. Og i Sametingets duodjeavtale for neste år har NSR lagt inn en merknad om at det bør opprettes flere veilederstillinger i duodje, også i Tysfjord, forteller hun.

- Ikke alt det vi gjør kommer i media, det kan jeg beklage, sier sametingpolitikeren som bekrefter overfor NRK Sámi radio at hun tar gjenvalg til Sametinget dersom hun er ønsket av medlemmene i Salten sameforening.

- Vet ikke om hun vil stemme til sametingsvalget

Men Heidi Andersen er svært skuffet og er usikker på om hun overhodet vil stemme til det kommende sametingsvalget neste høst.

- Nå skal jeg hvile og tørke tårer, og jeg vet heller ikke om jeg i det hele tatt har behov for å stemme til neste sametingsvalg. Jeg trenger ikke å stemme til sametingsvalget, sier Andersen.

Korte nyheter

  • Samisk kunst i Astrup Fearnley-samlingen

    Den 28. mars åpnet utstillingen av Astrup Fearnley-samlingen på Astrup Fearnley museet i Oslo. Samlingen består av internasjonal samtidskunst fra ulike kunstnere.

    Verkene som stilles ut er både nye tilskudd til samlingen fra de seneste fem årene, og kjente klassikere fra Astrup Fearnley-samlingen.

    I utstillingen finner man kunst fra Britta Marakatt-Labba, som er blant de nyere tilskuddene i samlingen.

    Et stort broderi av den samiske kunstnaren Britta Marakatt-Labba ble avduket i vandrehallen på Stortinget.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Arbeiderpartiet ønsker en ny helsereform

    Arbeiderpartiet har på sitt landsmøte vedtatt at de vil starte arbeidet med en helsereform for en mer helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

    – Det er et arbeid for at organisering, økonomi, krav til kvalitet og frister kobles til hele pasientløpet, ikke bare til tiden pasienter ligger på sykehus.

    Det sier helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre.

    Dette innebærer at partiet vil fordele ansvar og oppgaver mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og at dette skal gi pasienter en felles helsetjeneste.

    «Ingen blir kasteballer mellom ulike nivåer eller institusjoner med høy kvalitet og en sammenhengende helsetjeneste.»

    – Får vi tillit i september skal vi da bruke disse erfaringene til å utrede juridiske, organisatoriske og økonomiske virkemidler som varig knytter tjenestene tettere sammen til beste for pasienter, pårørende og helsepersonell, sier Vestre.

  • Advarer mot flere aprilstormer

    Tidligere denne uken skapte en uvanlig aprilstorm utfordringer i nord. Vindkast på rundt 35 meter i sekundet og godt over 10 meter høye bølger førte blant annet til strømbrudd, stengte fjelloverganger og ferger til kai.

    Nå advarer Meteorologisk institutt om at det kan komme mer uvær i Nord-Norge neste uke.

    – Nord-Norge havner midt mellom varmen i Sør-Norge og kulda på Spitsbergen i uka som kommer. Stor temperaturkontrast mellom nord og sør bidrar til at lavtrykkene vokser og blir kraftige, så landsdelen har trolig ennå ikke sett den siste aprilstormen for i år, skriver de på X.

    Uvanlig kraftig uvær i Bodø.