Hopp til innhold

Forlater NSR etter 24 år

Heidi Andersen fra Tysfjord, en av veteranene i Salten sameforening, retter kraftig kritikk mot NSR´s lokale samepolitikere og ledelsen i Salten sameforening.

Heidi Andersen, Tysfjord

Heidi Andersen, Tysfjord/Bodø.

Foto: Harrieth Aira / NRK

- Sameforeningens representanter og tillitsvalgte fremmer ikke saker som er grunnleggende og viktige for oss som bor i det lulesamiske området, sier hun.

Gulldal: Heidi Andersen

Hør: Heidi Andersen

Profilert lulesamisk talsperson

I 24 år har hun vært medlem i NSR og jobbet for organisasjonen, tre av årene som leder i Salten sameforening, to år i NSR´s landsstyre og sentral ved NSR´s valgarbeid i forbindelse med sametingsvalgene i 2001 og 2005 i Midtre Nordland.

Hun sitter i dag som lulesamisk representant i Sametingets språkstyre og Nordisk samisk språknemnd.

Heidi Andersen som nå bor i Bodø, er svært skuffet over NSR og har meldt seg ut av den samiske organisasjonen og partiet hvor hun helt siden ungdomsårene har lagt ned mye samepolitisk arbeid.


Manglende lulesamisk språksatsing

Heidi trekker særlig fram lulesamisk språk som et område der samepolitikerne ikke har gjort en god nok jobb.

- Jeg er redd for at det lulesamiske språket dør, og der hadde jeg ventet at våre tillitsvalgte skulle jobbet iherdig med å prioritere samisk språkarbeid. - Men våre sametingspolitikere har ikke gjort en god nok jobb, den lulesamiske røsten høres knapt på Sametinget, og saker som er viktige i det lulesamiske området blir ikke vektlagt i NSR, hevder hun.

Kritisk til ny kretsinndeling til Sametingsvalget

Andersen retter også kraftig kritikk mot NSR som har vært med på å fjerne den lulesamiske valgkretsen til sametingsvalget.

Midtre Nordland valgkrets er fra og med kommende sametingsvalg neste høst slått sammen med Nordre Nordland og Sør-Troms valgkrets.

- Jeg er veldig skuffet over at valgkretsinndelingen ble som den ble. For på samme måte som sørsamene som har en egen valgkrets, bør også vi lulesamene har vår egen valgkrets. Vi har også som dem (sørsamene) et eget samisk språk og egne kulturtradisjoner, og vi trengs derfor å høres og synes i Sametinget. - Sametinget trenger også oss for å kunne ha legitimitet for å være et folkevalgt organ for alle samer, påpeker hun.

Heidi Andersen påpeker også manglende duodjesatsing i lulesamisk område og samiske rettighetsspørsmål i Tysfjord hvor hun mener NSR´s sametingspolitikere burde vært på banen.

Hun viser for eksempel til planene om oppdrett av hummer i Hellemofjorden i Tysfjord der samiske grunneiere har påberopt seg rettigheter, også i havet.

- Det er en helt klar sak for NSR å jobbe for samenes rettigheter, og jeg synes det er rart at man ikke har hørt noe fra NSR og Salten sameforening i denne saken, sier hun.


- Ikke mulig å nå alle

Miriam Paulsen

Sametingsrepresentant og leder av Salten sameforening, Miriam Paulsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Kritikken fra Heidi Andersen rammer flere profilerte samepolitikere i det lulesamiske området. I første rekke rammer den sametingspolitikerne i NSR, Tone Finnesen og Miriam Paulsen.

Leder av Salten sameforening og sametingsrepresentant Miriam Paulsen sier medlemmene må selv velge hvor vidt man vil være medlem av Salten sameforening eller ikke.

Hør: Miriam Paulsen

- Medlemmene har sin rett til å melde seg ut av foreningen om de vil det, sier hun.

Hun viser til at Salten sameforening i det siste har prøvd å forbedre kommunikasjonen med medlemmene blant annet gjennom ulike kanaler via internett som blogg og gjennom nettstedet Facebook.

- Salten sameforening er en frivillig organisasjon der ingen får betalt for å være i ledelsen og ingen av oss har vært heltidspolitikere. Det er begrenset med kapasitet når man er i full jobb, sier Paulsen.

- Manglende initiativ fra lulesamene

Når det gjelder de konkrete sakene som Heidi Andersen trekker fram blant annet manglende språksatsing viser Paulsen til at Samefolkets fond ble åpnet nettopp for å styrke samisk språk.

- Slik jeg ser det er det mangel på initiativ fra det lulesamiske området. Vi har ikke fått søknader fra det lulesamiske området, sier Paulsen. - Her burde flere vært på banen og tatt initiativ på et langt tidligere stadium.

Hun viser til at NSR har tatt tak i manglende voksenopplæringstiltak i lulesamisk språk og har invitert både Samisk foreldrenettverk og Árran lulesamisk språksenter til samarbeid om kurs for voksne.

- I tillegg har NSR foreslått økning i midlene til språksentrene slik at språksentrene skal ha midler til å kunne jobbe med voksenopplæring. Så den kritikken er ikke berettiget, sier hun.

- Lulesamene må stå samlet

Miriam Paulsen medgir at lulesamene ikke er sikret sete i det kommende Sametinget etter at kretsinndelingen til sametingsvalget ble endret.

Men hun oppfordrer lulesamene til å stå samlet.

- Det hjelper ikke å melde seg ut av sameforeningen. Det er jo gjennom sameforeningen vi kan være med på å påvirke slik at vi kan få lulesamisk representasjon høyt opp på NSR´s liste, sier hun.


- Ikke alt kommer i media

Når det gjelder lulesamisk duodje viser Paulsen til at utlysning av duodjestilling i Troms og Nordland gjennom Duodjeinstituhtta nå skal lyses ut på nytt der stillingen ikke skal lyses ut som én prosjektlederstilling, men to veilederstillinger i Troms og Nordland.

- Da er det muligheter også for lulesamer å søke. Og i Sametingets duodjeavtale for neste år har NSR lagt inn en merknad om at det bør opprettes flere veilederstillinger i duodje, også i Tysfjord, forteller hun.

- Ikke alt det vi gjør kommer i media, det kan jeg beklage, sier sametingpolitikeren som bekrefter overfor NRK Sámi radio at hun tar gjenvalg til Sametinget dersom hun er ønsket av medlemmene i Salten sameforening.

- Vet ikke om hun vil stemme til sametingsvalget

Men Heidi Andersen er svært skuffet og er usikker på om hun overhodet vil stemme til det kommende sametingsvalget neste høst.

- Nå skal jeg hvile og tørke tårer, og jeg vet heller ikke om jeg i det hele tatt har behov for å stemme til neste sametingsvalg. Jeg trenger ikke å stemme til sametingsvalget, sier Andersen.

Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK