Hopp til innhold

Flertallssamarbeid på Sametinget

Ap-sametingsråd, Jørn Gaski ønsker tidligere visepresident Johan Mikkel Sara velkommen til et samarbeid.

Jørn Are Gaski og Johan Mikkel Sara
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Arbeiderpartiet (Ap) har styrt Sametinget i mindretall siden høsten 2007. Nå øyner de mulighetene til å oppnå et flertall ved hjelp av seks enkel listerepresentanter.

Johan Mikkel Sara, som representerer lista Samer bosatt i Sør-Norge, mener at det allerede er et flertall i Sametinget. Dette i forbindelse med budsjettsamarbeidet. Derfor mener Sara at det nå må foretas skifter i styrer og komiteer der Norske Samers Riksforbund (NSR) har ledere eller flertall.

– Etter min mening må det ved første plenumsmøte foretas skifte i Sametingets tilskuddsstyre der NSR har lederen. Vi kan ikke ha en leder for en så viktig styre som stemte i mot budsjettet som nå er vedtatt av Sametinget, sier Johan Mikkel Sara.

GULDAL: Johan Mikkel Sara

Overrasket

Ann-Mari Thomassen

Tilskuddsstyrets leder, Ann-Mari Thomassen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ann-Mari Thomassen sier hun er overrasket at det fremmes slike krav all den tid det ikke er en konstitusjonell flertallssamarbeid i Sametinget.

– Jeg hadde forstått dette utspillet fra Johan Mikkel Sara hvis han og de andre hadde et formalisert politisk samarbeid, men jeg har ikke sett eller lest om noe slikt i sametingetsprotokoller, sier Thomassen.

Thomassen er valgt inn i Sametinget som representant for NSR og er leder for tilskuddsstyret.

HØR: Ann-Mari Thomassen

Budsjetthandel

I arbeidet med sametingsbudsjettet for 2009, søkte AP om å få et flertall for rådets budsjettforslag og ved å forhandle med representantene fra ulike enkeltlister, oppnådde Ap et flertall under plenumsmøtet i forrige uke.

Men tydeligvis har Ap og enkeltliste representantene diskutert mer en budsjettsamarbeidet. Aps gruppeleder i Sametinget, Willy Ørnebakk innrømmer at de nå forhandler om et formalisert samarbeid for resten av valgperioden:

Willy Ørnebakk

Arbeiderpartiets gruppeleder, Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– For oss er det naturlig og drøfte med de seks representantene om et forpliktende politisk samarbeid for resten av valgperioden. Det har ikke vært lett for oss i Ap og lede Sametinget i et mindretall og det har også svekket Sametingets politikk, sier Ørnebakk.

Ap danner flertall

Tidligere partikamerat

Johan Mikkel Sara var i forrige valgperiode sametingsrådsmedlem, da med Sven Roald Nystø fra NSR som president. Etter valget i 2005 forhandlet og forlangte Sara visepresident plassen for å støtte NSR. I to år, frem til høsten 2007 varte samarbeidet.

NSR med president Aili Keskitalo innså at et fortsatt samarbeid med Sara ville svekke NSR politisk og at visepresident Sara var blitt for egenmektig.

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara

Tidligere visepresident, Johan Mikkel Sara

Foto: Eilif Aslaksen

Johan Mikkel Sara fikk også tilbud fra Ap like etter valget i 2005 om å bli rådsmedlem ved å støtte Egil Olli som president, men Sara mente at Ap i Sametinget var altfor bundet til Arbeiderpartiet sentralt og Sara hadde dårlige erfaringer med partiet fra tiden som partikamerat med nåværende sametingspresident Egil Olli & Co.

Korte nyheter

  • Sámi diggegoddi bissu otná hámis

    Ráđđehus árvala dál fas earránahttit diggegottiid mat leat ovttastahtton. Vihtta diggegoddi galget fas ceggejuvvot, muhto ii fal Sis-Finnmárkku diggegoddi mii ásahuvvui sámi áššiid gealboduopmostuollun.

    Golmma jagi áigi geahpededje diggegottiid Norggas. 60 diggegottis 23 diggegoddái. Sis-Finnmárkku diggegoddi ovttastahttui Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddin.

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi galgá bissut, árvala ráđđehus dál reviderejuvvon nationálabušeahtas.

    Gulaskuddamis 2022 čálle sihke diggegotti jođiheaddjit ja UiT sámi vuoigatvuođadutkit ahte sii dáhto bisuhit Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti.

    Duopmostuolu jođihangoddi ákkastallá ahte diggegottis lea dál viidát ja nannoset fágabiras ja ahte beaktileabbo nákcejit ávkkástallat resurssaid gaskal diggesajiid.

    Sámi áššit miehtá riikka

    Jođihangoddi árvalii baicce ahte diggegoddi oaččošii erenoamáš ovddasvástádusa dihto sámi áššiide miehtá riikka. Dat mearkkašivčče ahte dihto sámi riekteáššit gieđahallošivčče dán diggegottis beroškeahttá gos Norggas ášši lea.
    Ráđđehus ii namut dán birra maidege go ovddidedje "Riektesihkkarvuođaloktema" otná reviderejuvvon nationálabušeahta oktavuođas.

    Indre Finnmark tingrett
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ingen endring av samisk tingrett

    Regjeringen foreslår å reversere sammenslåing av flere tingretter. Fem tingretter skal gjenoppstå, men ikke Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet som et ressursdomstol for samiske saker.

    For tre år siden ble domstolsreformen besluttet og 60 tingretter ble redusert til 23. Indre Finnmark tingrett ble slått sammen til Indre og Østre Finnmark tingrett.

    Indre og Østre Finnmark tingrett skal bestå, foreslår regjeringen nå i revidert nasjonalbudsjett.

    Under høringen i 2022 skrev både tingrettens ledelse og samerettsforskere ved UiT at de ikke ønsket å skille Indre- og Østre tingrett og reversere sammenslåingen.

    Domstolens ledelse begrunner det med at tingretten nå har bredere og sterkere fagmiljø og at fleksibiliteten mellom rettsstedene gir en bedre ressursutnyttelse.

    «Mulighetene for å være en attraktiv ressursdomstol for behandlingen av samiske saker anses derfor bedre i dagens Indre og Østre Finnmark tingrett. Forutsetningene for dette vil på den annen side være at de samiske saker er en betydelig del av domstolens saksmengde, slik at det i praksis vil være mulig å utvikle et fagmiljø for denne type saker», skrev ledelsen i høringssvaret i 2022.

    Samiske saker fra hele landet

    Ledelsen ba om å få et særskilt ansvar til å behandle samiske saker fra hele landet. Det vil bety at visse typer samiske saker kan behandles av Indre og Østre tingrett uavhengig av hvor i landet disse er.

    Hvorvidt dette vil vurderes, sier ikke regjeringen noe om i «Rettsikkerhetsløftet» som ble fremmet under revidert nasjonalbudsjett i dag.

    Indre-Finnmark tingrett, Tana bru
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • 10 millioner kroner til en tilskuddsordning for reindrift i 2024

    I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa å sette av 10 millioner kroner til reindrift i 2024. I tillegg foreslås det å sette av 0,2 øre per produserte kilowattime til natur, friluftsliv og reindrift.

    Det skriver regjeringen i en pressemelding.

    Allerede i statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen at det skal innføres en slik ordning, i det reviderte nasjonalbudsjettet kommer de med forslag til hvordan ordningen kan iverksettes.

    Av de 0,2 ørene per kWh, skal 0,1 øre gå til reindrifta i de områdene vindkraft gir negative konsekvenser for næringen.

    – Det er viktig at interesser som blir negativt påvirket av vindkraftproduksjon får en del av verdiskapningen. Regjeringa ønsker å legge til rette for mer kraft, samtidig som vi vil gi noe tilbake til de interessene som opplever størst ulempe med vindkraft, seier energiminister Terje Aasland.

    Regjeringen foreslår å legge 10 millioner kroner for 2024 til en tilskuddsordning til reindrift i kommuner som er påvirket av landbasert vindkraft.

    Terje Aasland
    Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK