Nære slektskapsband kan skape forvirringer

Han understreker at Riksrevisjonen som er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, ikke har noen grunn til å mistenkeliggjøre noen innenfor sametingssystemet for å bryte hablitetsreglene på grunn av nære slektskapsbånd.

– Men dette kan fort skje dersom man ikke holder fokus på problemstillingen.

Etikk under lupa

Riksrevisor Jørgen Kosmo har tiltro til at Sametingets plenum ikke glemmer dette når de i morn setter sine egne etiske retningslinjer under lupa.

Og dersom de ønsker å studere slektskapsbandene innenfor sametingssystemet godt nok, så er det lett å finne eksempler på nære slektskapsrelasjoner.

Kan skape forvirring

Jo lenger sør man går, jo mindre blir det samiske samfunnet. Dette kan igjen føre til tettere slektsskapsband ved sammensetting av ulike utvalg og styrer. I noen sammenheng kan dette skape en viss forvirring. Et eksempel:

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø som nå er spesialrådgiver på Árran lulesamisk senter, er svigerbror til NSR's presidentkandidat Aili Keskitalo. Hennes mann, Nils Jørgen Nystø som altså er bror til Sven-Roald, er varamedlem i Árran-styret. Søstera til Sven-Roald og Nils Jørgen, er gift med broren til et av styremedlemmene i Árrran.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et annet eksempel finner vi i styret i Sijti Jarnge, samisk kultursenter i Hattfjelldal i Nordland:

Betty Kappfjell som representerer reindrifta, utgjør sammen med sin svigerrinne Marit Kappfjell og sin svoger Odd Kappfjell flertall i styret.

– Fylkesrådsleder Odd Eriksen er en av flere som har reagert på familiens dominans i styret for senteret som årlig forvalter 1,6 millioner skattkroner, skriver Helgeland Arbeiderblad .

– Gjelder å holde stien ren

Riksrevisor Jørgen Kosmo forteller at de har fått spørsmål om hvorvidt de nære slektsskapsbandene kan skape problemer.

– Dette kan fort skje i små miljøer, ved f.eks tildeling av midler til næringsutvikling.

Han anbefaler Sametinget om å holde full fokus på denne problemstillingen.

– Storsamfunnet ønsker jo at Samtinget skal få stadig større myndighet og råderett over midler som stilles til disposisjon for det samiske folket. Da gjelder det å holde stien sin ren, mener Kosmo.

– Man bør sørge for at utvalgene har såpass bredde at folk kan fratre hvis det er spørsmål om habilitet, at man har klare etiske retningslinjer som alle sametingsrepresentanter og andre innenfor Sametingets system kan forholde seg til.

– Unngår man å ta hensyn til dette, så kan det fort føre til uro både i det samiske miljøet og i den norske befolkningen generelt. Det vil være meget uheldig for Sametinget.

Rådfører med hverandre

Han forteller at Sametinget er klar over dette, og at både sametingspresidenten og administrasjonen har rådført seg med Riksrevisjonen om problemstillingen. Dette blir bekreftet av direktøren i Sametinget, Rune Fjellheim.

– Realiteten er at vi opererer i et lite samfunn med liten rekrutteringsbase. Når vi da i tillegg ofte må rekruttere folk fra lokale miljøer til Sametingets lokale avdelinger, så er det naturlig at det er visse koblinger både mellom ansatte og de som befinner seg i nærliggende institusjoner, svarer Fjellheim.

Ønsker åpenhet

Han understreker at Sametinget hele tida har ønsket åpenhet om denne problemstillingen.

– Der koblingene blir for tette, flytter vi saksbehandlingen til andre kontorer andre steder som ikke har den samme familietilknytningen. Habilitetsreglene er veldig klare i den sammenheng.

Fjellheim har selv en søster i ledelsen i hovedadmistrasjonen.

– Det medfører visse utfordringer, blant annet når det gjelder handtering av lønnsspørsmål for henne. Da fratrer jeg som direktør, og samepresident Egil Olli tiltrer som settedirektør, forklarer Fjellheim.