Med nesten 100 samepolitikere fra fire land i møtesalen hvor samisk språk var tema, aksjonerte Hetta.
- Jeg brukte anledningen til å påpeke dette slik at vi en gang for alle kan bli ferdige med uttrykke "leage buorre". Det er nemlig mulig å si dette på en samisk uttrykksmåte, sier Hetta til nrk.no/sami.
GULDAL:
Hetta er vararepresentant i Sametinget for Norske Samers Riksforbund, og deltar på samisk parlamentarikerkonferanse i Rovaniemi. Han er til daglig seniorrådgiver ved Samisk samfunnsmedisin.
LES OGSÅ:
Positivt mottatt
Hetta har mange ganger påpekt bruken av "leage buorre" - som altså er en oversettelse av "værsågod" - overfor sametingspresidenter, ordførere og andre.
- Mange er enige med meg om dette. Reaksjonene har stort sett vært positive, men "leage buorre" har festet seg så mye at det vil ta sin tid å få det bort. Jeg håper at folk klarer det, sier han.
På konferansen fikk han applaus.
Han ønsker heller at folk sier "livččii buorrin" eller "šattašii buorrin" ved anledninger hvor betydningen skal være "værsågod". Når noen takker for maten, kan man si "šatta falli", mener Hetta.
- Hva hvis jeg sier "leage buorre" til deg?
- Da ville jeg ha svart; hvem skal jeg "være god med". Når man oversetter ord for ord til samisk, så blir betydningen helt meningsløs.
Felles organisering av språket
På parlamentarikerkonferansen er samisk et av hovedtemaene. Visepresident i det finske Sametinget, Irja Seurujärvi-Kari jobber med å få til en felles nordisk organisering av samisk språk.
- Arbeidet er grenseoverskridende og skal gjelde for alle samer og samiske dialekter. Forslaget går blant annet ut på å opprette et samisk språksenter som i første rekke skal forske på språket, utvikling av språket deriblant terminologi og opprettelse av elektronisk ordbank, forteller hun til NRK Sámi Radio.
Seurujärvi-Kari mener det er viktig å få til et samarbeid over landegrensene.
- Vi snakker om at vi er et folk, men likevel har det vist seg vanskelig å få grenseoverskridende samarbeid til å fungere. Jeg tror det er snakk om å ha en politisk vilje til å gjennomføre det, sier hun.
Hun tror mange vil få praktisk daglig utbytte av tiltakene.
- Dette er viktig fordi vi hele tiden opplever at færre bruker samisk, sier Irja Seurujärvi-Kari.
LES OGSÅ: