Hopp til innhold

- Slutt å si "leage buorre"

"Værsågod" er noe de fleste vet skal brukes, men ordet kan ikke oversettes direkte til samisk. Det blir meningsløst, mener Ole Mathis Hetta.

Ole Mathis Hetta
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Med nesten 100 samepolitikere fra fire land i møtesalen hvor samisk språk var tema, aksjonerte Hetta.

Hør konferansen på nrk.no/sami

- Jeg brukte anledningen til å påpeke dette slik at vi en gang for alle kan bli ferdige med uttrykke "leage buorre". Det er nemlig mulig å si dette på en samisk uttrykksmåte, sier Hetta til nrk.no/sami.

GULDAL: "Leage buorre" ii leat buorre

Hetta er vararepresentant i Sametinget for Norske Samers Riksforbund, og deltar på samisk parlamentarikerkonferanse i Rovaniemi. Han er til daglig seniorrådgiver ved Samisk samfunnsmedisin.

LES OGSÅ: 95 samepolitikere samlet

Positivt mottatt

Hetta har mange ganger påpekt bruken av "leage buorre" - som altså er en oversettelse av "værsågod" - overfor sametingspresidenter, ordførere og andre.

- Mange er enige med meg om dette. Reaksjonene har stort sett vært positive, men "leage buorre" har festet seg så mye at det vil ta sin tid å få det bort. Jeg håper at folk klarer det, sier han.

På konferansen fikk han applaus.

Han ønsker heller at folk sier "livččii buorrin" eller "šattašii buorrin" ved anledninger hvor betydningen skal være "værsågod". Når noen takker for maten, kan man si "šatta falli", mener Hetta.

- Hva hvis jeg sier "leage buorre" til deg?

- Da ville jeg ha svart; hvem skal jeg "være god med". Når man oversetter ord for ord til samisk, så blir betydningen helt meningsløs.

Felles organisering av språket

På parlamentarikerkonferansen er samisk et av hovedtemaene. Visepresident i det finske Sametinget, Irja Seurujärvi-Kari jobber med å få til en felles nordisk organisering av samisk språk.

Irja Seurujärvi-Kari

Irja Seurujärvi-Kari.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Arbeidet er grenseoverskridende og skal gjelde for alle samer og samiske dialekter. Forslaget går blant annet ut på å opprette et samisk språksenter som i første rekke skal forske på språket, utvikling av språket deriblant terminologi og opprettelse av elektronisk ordbank, forteller hun til NRK Sámi Radio.

Seurujärvi-Kari mener det er viktig å få til et samarbeid over landegrensene.

- Vi snakker om at vi er et folk, men likevel har det vist seg vanskelig å få grenseoverskridende samarbeid til å fungere. Jeg tror det er snakk om å ha en politisk vilje til å gjennomføre det, sier hun.

Hun tror mange vil få praktisk daglig utbytte av tiltakene.

- Dette er viktig fordi vi hele tiden opplever at færre bruker samisk, sier Irja Seurujärvi-Kari.

LES OGSÅ: - Mer norsk og engelsk

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK