Hopp til innhold

Skuffet over NSR-påstand

Sametingspresident Egil Olli er skuffet over påstander om at det er andre enn samene i Ap som styrer samepolikken.

Sametingspresident Egil Olli ankommer landsmøtet

Sametingspresident ankom med blomster til NSRs jubileumslandsmøte i Kautokeino.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg hadde ikke ventet dette fra NSR-lederen. Dette har vi hørt før, og jeg trodde NSR var ferdig med dette. Dem vet mye bedre enn dette. De er klar over at Ap har sin egen samepolitiske konferanse.

Sametingspresidenten satt selv i landsmøtesalen og hørte åpningstalene til både NSR-leder Silje Muotka og gruppeleder på Sametinget, Aili Keskitalo.

NSR-leder Silje Muotka kom med et spark til Arbeiderpartiet under sin åpningstale på landsmøtet i Kautokeino.

- Jeg lurer på om Aps sametingsgruppe selv tar tilstrekkelig ansvar for samenes selvbestemmelse gjennom organisasjonsformen de har valgt seg. Det er nemlig ikke så greit å vite nemlig hvem som egentlig bestemmer samepolitikken i Arbeiderpartiet, sa Muotka.

- Samene bestemmer

Olli sier NSR ikke har noen konkrete saker å vise til der noen andre enn samene i partiet bestemmer selv.

- Det er jo slik at det er regjeringen og Stortinget som bestemmer. Og slik vil det være uansett hvem som styrer Sametinget. På Sametinget er det Aps gruppe som bestemmer Aps samepolitikk og ingen andre.

Olli tilbakeviser at det er Ap-sentralt og partiets regjeringsmedlemmer som har styrt samene i partiet i behandlingen av den kommende mineralloven. Her vil ikke same-Ap få gjennomslag for kravet om et urfolksvederlag.

- Det er slik at i slike saker er det regjeringen og Stortinget som bestemmer, sier Olli.

Han innrømmer at Aps samepolitiske fløy ved en del anledninger har vært uenig med for eksempel Finnmark Ap.

- Det hender at vi er uenige i sak. Jeg vil ikke si at vi lider nederlag selv om vi er uenige med andre deler av partiet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.