Hopp til innhold

Aili blir NSR-dronningen

Aili Keskitalo og NSR skaffer seg nå et forsprang som det kan bli vanskelig å ta igjen for et same-Ap i motvind. Bare interne utfordringer kan skape trøbbel for NSR-dronningen.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag åpner Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt landsmøte i Kautokeino. Dette er organisasjonens 40. landsmøte.

Jubileumsmøtet er også starten på en lang valgkamp. NSR vil bruke landsmøtet til å gi vitamininnsprøytning til lokallagsledere landet rundt. Men det viktigste blir å vise omverdenen hvem som er sjefen over alle sjefer i NSR.

Indre Finnmark mot Troms/Nordland

For første gang foran et sametingsvalg er partiet i opposisjon på Sametinget. Dette gir mange nye utfordringer.

Å få opp en optimistisk og begeistret stemning på selve landsmøte vil ikke være noe problem. Internt vil ikke NSR-apparatet ha noe problemer med å samles rundt Aili Keskitalo som leder og presidentkandidat. Spørsmålet er hvordan folket - velgerne - skal følge NSR og Keskitalo 14. september 2009?

Det er ikke noen hemmelighet at organisasjonen har en nord-sør-skillelinje. Enkelte, både i og utenfor NSR, konkretiserer dette ved å si "Indre-Finnmark mot Troms-Nordland". NSR-velgere - og til dels også noen politikere i nord, er ikke like begeistrert over at makta er flyttet lenger sør i landet.

Dette kan slå ut både negativt og positivt for partiet: I Finnmark kan velgerne finne andre alternativer. I Troms-Nordland kan dette trekke til seg flere velgere. Klare tendenser til dette så vi ved valget for tre år siden.

Et annet forhold er at NSR i noen kretser betraktes som akademisk og litt fjernt fra småbrukeren, fiskeren, reineieren og den butikkansatte. Eller sagt på en annen måte; grasrota har litt trøbbel med å identifisere seg med NSR. Her ligger en stor utfordring for partiets fotsoldater.

Frieri skaper trøbbel for dronningen?

NSR har også klart å få i stand en ektepakt med Samefolkets Parti. Likevel er ikke alt helt rosenrødt.

I Karasjok har partiets talsmenn allerede begynt å by seg fram for Aili Keskitalo. Terje Tretnes lanseres som visepresidentkandidat fra SfPs lokallag.

Elleve måneder foran valget er ikke dette noe som bør ta nattesøvnen til Keskitalo, men kravet kan vokse seg større og forplante seg i både NSR og SfP. Vil NSRs egne godta igjen å miste visepresidentvervet til noen andre, og hva vil resten av SfP si til kravet fra lokalpartiet i Karasjok?

Og det er her sjefen må ta styringen. All makt samles etter dette landsmøte hos Aili Keskitalo.

Mange hevdet hun manglet "parlamentarisk erfaring" før hun sa ja til å stille som president for NSR. Stort sett beviste hun at dette ikke var noe problem i tiden hun regjerte.

Opplevelsene med støttepartiene som besto av enmannslister, har gitt henne solid lærdom. I neste periode vil nok ikke den nye NSR-dronningen la seg styre av løsgjengere. Organisasjonen har en sterk og tydelig leder som kommuniserer godt med "folk flest".

Beste drahjelp fra Arbeiderpartiet

Den aller beste opptakten til landsmøtet har NSR imidlertid fått fra sin største konkurrent. Aps sametingsråd og Aps sentrale skikkelser i Oslo, har gitt gratispoeng etter gratispoeng til NSR.

Det nye sametingsrådet

Aps sametingsråd med president Olli foran.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ap har selv skaffet seg et vanvittig stort troverdighetsproblem.

Helt siden opprettelsen av Sametinget i 1989 har partiets samepolitiske talsmenn gang på gang understreket hvor viktig det er å "ha direkte og åpne linjer til Ap-sentralt".

Spesielt det siste året har alle sett at denne "linjen" mellom Same-Ap og Youngstorget/regjeringen/Stortingets-Ap bare har vært en frase uten betydning.

Det vil ta mye plass å gå detaljert inn i alle forholdene. Derfor nevner vi noen eksempler kort:

  • Statsbudsjettet for 2009: Økningen til samiske formål som både sameministeren og statssekretæren for samiske saker, betegnet som beste "noensinne", er egentlig en reell nedgang. Underlig var det å høre statssekretæren og presidenten fra samme parti, nærmest beskylde hverandre for manglende regneferdigheter for åpen mikrofon her på NRK Sámi Radio.
  • Samiske læremidler: Sametingsråd Jørn Are Gaski har tordnet, buldret og slått i bordet på grunn av læremiddelforholdene ved skolene. Det skal han ha honnør for, men det høye decibelnivået var ikke nok til å nå igjennom på den åpne linjen til Ap i Oslo. Ikke en krone ekstra bevilget regjeringen til økt produksjon av samiske læremidler.
  • Mineralloven og urfolksvederlaget: President Egil Olli hadde en "god dialog" med næringsministeren. Plutselig oppdaget statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på statsministerens kontor at urfolksvederlaget til Sametinget var en dårlig sak for Finnmark Ap. Foten ble satt ned, og Finnmark Ap med moderpartiets nestleder personlig, fiskeriminister Helga Pedersen satte foten ned. En tapt sak for Same-Ap. Og når vi er inne på fiskerier: Nylig hevdet visepresident Marianne Balto at ministeren spiller hasard med ressursene i forbindelse med loddefisket.
Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli holdt sin hilsningstale i ettermiddag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hva har dette med NSR å gjøre? Disse forholdene får velgerne til å spørre om det er noen fordel at Ap styrer på Sametinget når moderpartiet likevel gjør det som det vil. Dermed er det ikke sagt at slike velgere går over til NSR, men dette styrker ikke NSRs hovedmotstander ved valget i alle fall.

Et annet forhold i forbindelse med den kommende valgkampen er at NSR allerede nå kan fronte og profilere sin presidentkandidat.

I Ap går folk og lurer på om Egil Olli er deres kommende presidentkandidat. Jo lenger denne usikkerheten får fortsette, kan det bygges opp til en intern maktkamp i Ap for å få klarhet i spørsmålet snarest mulig.

Og dette kan NSR høste gevinster av.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK