Sametingets opposisjonsleder Aili Keskitalo (NSR) forklarer motstanden mot at Finnmarkseiendommen får urfolksvederlaget fra mineralindustri med at det samiske området strekker seg langt utover Finnmarks grenser.
Blir det derimot slik, mener hun Sametinget ikke kan godta den nye mineralloven under plenumssamlingen i november, selv om hun håper det motsatte.
– Vi er ikke imot mineralvirksomhet, men er opptatt av hvordan dette skal forvaltes, sier hun.
Møtte mineralindustrien
Opposisjonslederen mener det nå hviler et stort ansvar på regjeringen for å fremme en lov som alle kan godta.
– Det blir vanskelig for alle parter om det ikke blir det, konkluderer hun.
Torsdag møttes hun og sametingspresident representanter fra mineralindustrien for å diskutere den nye loven.
Utålmodig
Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri betegner samtalene som konstruktive, men forteller at mineralselskapene nå er utålmodige etter å få en ny lov på plass.
– Vi har ventet lenge nok, helt siden 1984. Enten må det bli nå, eller så må det ventes til etter valget. Da kan vi få en ny regjering, og enda flere utsettelser, påpeker hun.
Gammelsæter betegner Finnmark som landets mest interessante fylke, og viser til at i Sverige foregår det ti ganger så mye leting som på norsk side.
– Geologisk sett er det interessant, men fortsatt er mye ukjent, sier generalsekretæren.
Betaler gjerne
Hun hevder mineralindustrien er svært opptatt av en bærekraftig utnyttelse av ressursene, og ikke har noe imot å betale en avgift. Om dette skal være et urfolksvederlag til Sametinget eller en grunneieravgift til Finnmarkseiendommen vil hun ikke mene noe om.
– For oss er det viktigste hvor høy den skal være. Den må ikke være så høy at selskapene trekker seg ut, advarer hun.