Hopp til innhold

– Uforsvarlig å utvinne olje i Alaska

Sametingspresident Egil Olli vil stoppe StatoilHydros planer om oljeboring i islagte områder i Arktis.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Inuitter i Alaska frykter at selskapets aktiviteter vil true deres eksistens, og har blant annet bedt om at samepolitikere bidrar til å stoppe StatoilHydros planer.

Det akter sametingspresidenten å gjøre et forsøk på, og har gitt beskjed til regjeringen om at de vil ta opp denne saken med UD.

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) er opprørt over planene til det norske selskapet.

LES OGSÅ: Ber samer stoppe Statoil i Alaska

GULDAL: StatoilHydro ferte čuovvut njuolggadusaid

Forstår frykten

Området som StatoilHydro har kjøpt oljeboringsrettigheter til, ligger i et islagt område i Tsjuktsjerhavet i Nord-Alaska. Fiske og jakt på sjøpattedyr er livsgrunnlaget for inuittene som lever i dette området. De går kraftig ut mot oljevirksomhet offshore fordi de frykter konsekvensene på økosystemet ved et eventuelt oljeutslipp. Olli forstår at inuittene er engstelige:

Jeg forstår godt at inuittene er redd for hva en slik aktivitet i Arktis kan føre til, fordi det er ganske risikofylt å lete etter olje i et islagt område, sier Olli.

Han mener at de fleste bør forstå at et eventuelt oljeutslipp i et slikt område vil være intet mindre enn en katastrofe for de som lever der.

– Samme etiske krav

Neste uke skal han ha møter med Utenriksdepartementet (UD) og han vil da redegjøre for regjeringen hvorfor StatoilHydro bør skrinlegge oljeboringsplanene i Alaska.

Oljeboring i islagte områder er ikke tillatt i norske havområder, og da bør selskapet også følge samme regler andre steder i verden sier Olli. – Jeg forstår godt at inuittene mener at StatoilHydro er dobbeltmoralister, når de ikke tar samme miljøhensyn i Alaska, sier han.

I og med at staten har aksjemajoriteten i dette selskapet, har de et spesielt ansvar for å se til at StatoilHydro følger det samme regelverket og samme etiske standarder som gjelder i Norge, også når selskapet opererer utenfor Norges grenser, mener Olli.

– Skammelig!

Tor Mikalsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) ber StatoilHydro om å skrinlegge oljeutvinningsplanene i Alaska. NSR mener at selskapet må ta inn over seg at urfolk frykter for livsgrunnlaget sitt.

- Dersom ikke StatoilHydroselv stopper denne overkjøringen av Alaskas urfolk, må olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sette foten ned, sier sametingsrepresentant for NSR, Tor Mikalsen.

Han mener det er skammelig at StatoilHydro kan finne på å planlegge den type miljøfientlig aktivitet i et sårbart arktisk område.

I strid med folkeretten

Oljeselskapenes dobbeltmoral er et stort problem for urfolk, påpeker Mikalsen videre. Selskapene har ganske strenge retningslinjer for sin virksomhet i for eksempel Barentshavet. Han er forundret over at de samme selskapene senker kravene betydelig når de skal opererer i andre verdensdeler.

Hvorfor skulle hensynene til folk og miljø være mindre viktige i Alaska enn i Nordishavet, spør Mikalsen.

Han synes det ser ut til at oljeselskapene lar hensynet til urfolk og natur komme i en annen rekke når store penger er i omløp. Mikalsen mener også at StatoilHydros oljevirksomhet i området er på kant med folkeretten:

– Å gamble med livsgrunnlaget til urfolkene i Alaska er klart et brudd på internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, sier Mikalsen.

Etterlyser utredning

Johan Mikkel Sara
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Også sametingsrepresentant, og tidligere visepresident i Sametinget, Johan Mikkel Sara, forventer at StatoilHydros planlagte aktivitet i Alaska settes under lupen. Han mener at selskapet iallfall bør lage klare retningslinjer før de foretar noe som helst i Alaska:

– Jeg forventer at StatoilHydro lager skikkelige konsekvensanalyser av hvilke virkninger selskapets aktiviteter kan føre til, før de starter med sin virksomhet i inuittenes område i Alaska, sier Sara.

Han mener at selskapet også må få på plass skikkelige etiske retningslinjer for sin planlagte virksomhet i dette sårbare området i Arktis.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK