Hopp til innhold

NSR skuffet over NRK

– Vi forventer at kringkastingssjef i NRK, Hans-Tore Bjerkaas, kommer med en beklagelse for måten urfolk er blitt fremstilt på, i tv-serien "Den store reisen", sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter(NSR).

Gunn Britt Retter
Foto: NRK

Norske Samers Riksforbund (NSR) syns det er skremmende at kringkastingssjefen ikke tar inn over seg kritikken, om at tv-serien "Den store reisen" er et overtramp overfor urfolkene som medvirker i programmene.

– NRKs holdning overfor urfolk er betenkelig, sier Retter.

Flere antropologer har reagert på måten Waorani-stammen fremstår i tv-serien.

Også tidligere FN-leder for urfolk, Ole Henrik Magga, reagerer med avsky etter at han ble kjent med at NRK har betalt idianerene for å kle av seg.

– Jeg synes det er veldig ubehagelig at de leker med mennesker på denne måten. Det viser at de ikke har respekt for menneskeverdet, sier Magga.

Usynlige i media

Retter mener at NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å gi et korrekt bilde av minoriteter og urfolk, og ikke mystifisere disse gruppene.

– I dag er saker om urfolk er så godt som usynlige i det nasjonale nyhetsbildet, sier Retter.

Mister kompetase

Derfor synes Retter at det er bemerkelsesverdig at statskanalen legger ned urfolksmagasinet ”Dávgi”, som NRK Sámi Radio har produsert for NRK. Det er viktig at det fins arenaer hvor urfolks historier blir presentert på en ordentlig måte.

– Det er også interessant at nysatsningen ”Den store reisen” kommer omtrent samtidig med at kanalen legger ned urfolksmagasinet ”Dávgi”, sier Retter.

– Å betale en indianerstamme for å kle seg nakne for kamera bidrar ikke til å øke kunnskapen og forståelsen for andre folks kulturer og levesett, sier hun.

Ikke betenkelig

Informasjonssjef Sigurd Sandvin i NRK sier at NRK lytter til kritikken, og at de har stor respekt for reaksjonene som tv-serien har skapt.

– Men vi opplever tross alt at vi kan forsvare måten programmet er gjort på, og at vi ikke kan se noe betenkelig ved det, sier Sandvin.

Påstanden om at NRK skal ha betalt indianerne for det å kle av seg, mener Sandvin er en fordreining av virkeligheten.

– Her er det snakk om urfolksstammer som ønsker å synliggjøre sin tradisjonelle kultur og bakgrunn. Disse deltar og samarbeider i denne produksjonen, sier Sandvin.

– Vi opplever at allmenninteressen rundt serien har vært god, selv om den også har utløst en debatt, sier Sandvin.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK