Hopp til innhold

– Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Aili Keskitalo er overrasket over at sametingsrådet setter hardt mot hardt.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det virker som om Ap prøver å tvinge oss til å gi vår tilslutning til forslag vi ikke er enig i. Derfor kan det ikke være slik at de skal tvinge oss til å godta alt samtidig som vi er uenig i deler av institusjonsmeldingen, sier NSRs parlamentariske leder til NRK Sámi Radio.

I ettermiddag førte kravet fra opposisjonspartiene på Sametinget til at sametingspresident Egil Olli varslet sin avgang.

– Ingen mistillitsforslag

NSR stiller seg uforstående til reaksjonen fra sametingsrådet.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli på pressekonferansen i ettermiddag.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er ikke noe mistillitsforslag fra NSRs side. Jeg er overrasket over å høre at det å sende ut dokumentet er så prinsipielt vanskelig for Olli. Jeg får ta til etteretning det presidenten sier, og tolke det dithen at han prøver å presse oss til å godta forslag om blant annet tvangssammenslåing av institusjoner, sier Aili Keskitalo.

Sametingsrådet er ikke innstilt på å sende sin institusjonsmelding ut på høring.

– Jeg aksepterer ikke at vår politikk skal endres og styres av NSR. Dersom Sametingets flertall velger å følge forslaget deres om å sende saken ut på høring, så kan jeg ikke leve med det, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

– Mange vil uttale seg

Allerede i går kveld ble det klart at sametingsrådet ikke ville sende institusjonsmeldingen ut på høring. Ifølge NSR har mange ønsket å komme med innspill til rådets melding.

– Vi har hele tiden jobbet for å får sametingsrådets forslag ut på høring. Årsaken til det er at det er stor interesse blant institusjonene denne meldingen gjelder. Disse ønsker å uttale seg om meldingen. Vår hovedmålsetning er at vi ønsker at samfunnet skal bli hørt, sier Keskitalo.

Hun er overrasket over uviljen opposisjonen er blitt møtt med. Hennes håp var å få en behandling av institusjonsmeldingen i Sametinget senere enn hva sametingsrådet har lagt opp til.

– Jeg forstår ikke hva Olli mener når han sier at vi "endrer spillereglene" når vi ønsker å sende en sak ut på høring. Det som er forskjellen i forhold til sametingsrådet nå og det som har vært vanlig tidligere, er at Ap styrer i mindretall. Derfor er det mer utfordrende å styre i mindretall, og derfor må man jobbe litt hardere for å få flertall for sin politikk, sier hun.

– Beklagelig

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Aps parlamentariske leder på Sametinget, Willy Ørnebakk beklager sterkt at plan- og finanskomitéen ikke klarte å enes om institusjonsmeldingen.

– Konsekvensen av dette blir at samiske institusjoner som står i en utbyggingsfase blir forsinket i sine planprosesser. Dette berører blant annet utbygging av Samisk kunstmuseum i Karasjok, Várdobáiki samisk senter i Skånland og Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino, skriver Ørnebakk i en pressemelding.

Også Ája samisk senter i Kåfjord rammes ved at Sametinget ikke kan utnevne styrerepresentant til senteret. Ája samisk senters regnskap og årsberetning blir dermed ikke godkjent av Brønnøysundregistrene, mener Ørnebakk.

– Utsettelse i behandlingen av meldingen får også innvirkning på Sametingets budsjettarbeid for de kommende år, noe som vil ramme institusjonene. Meldingen forplikter Sametinget å øke bevilgningene til institusjonene i 2010, skriver Aps parlamentariske leder i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK