Hopp til innhold

Olli kan hoppe av i Finland

Sametingspresidenten kan kaste kortene i slutten av oktober når Sametinget samles i Rovaniemi i Finland.

VIDEO: – Kan ikke leve med dette

Sametingsrådets pressekonferanse
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingspresident Egil Olli varslet at han går av som president.

– Jeg har funnet det nødvendig å informere allmennheten om behandlingen av institusjonsmeldingen i plan- og finanskomitéen, sa Olli under innledningen av pressekonferansen.

Presidenten vil ikke akseptere opposisjonens arbeidsform.

LES OGSÅ: – Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Stiller kabinettspørsmål

Egil Olli og Mariannne Balto

President Olli og visepresident Balto på pressekonferansen.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

I går ettermiddag varslet komitémedlemmene til Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Parti at de ikke kunne godta en melding som de samiske institusjonene ikke kan leve med.

– Dessverre har ikke Ap brydd seg om å ha kontakt med grasrota, og det kommer fra et parti som selv har som motto at ”alle skal med”, sa NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo.

Og i formiddag ble det klart at Aps sametingsråd ikke ville følge kravene fra NSR. Etter plan- og finanskomitéens møte startet sametingspresidenten pressekonferanse.

– Så du stiller kabinettspørsmål?

– Ja, hvis man skal forandre på spillereglene fra sak til sak. Det kan jeg selvfølgelig ikke godta. Disse spillereglene har vi hatt i mange år her på Sametinget. Hvis Sametingets plenum er av den oppfatning at vi ikke kan fremme vår politikk, slik som de foregående sametingsrådene har hatt, så kan jeg ikke leve med det, sier Egil Olli til NRK Sámi Radio.

På pressekonferansen kom presidenten inn på hva som har vært konstitusjonell praksis på Sametinget.

– Nekter oss å føre politikk

– Det har tidligere vært slik, og jeg håper at det fortsatt skal være slik, at sametingsrådet kan fremme sin politikk på forskjellige områder ved å legge frem en melding. Jeg regner med at denne praksisen kan følges også når vi nå har et annet råd enn tidligere, sa Olli.

Presidenten mener det er disse "spillereglene" opposisjonen ønsker å endre.

Klemet Erland Hætta, Hilde Anita Nyvoll.

Politikere og ansatte fulgte pressekonferansen i ettermiddag på Sametinget.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Forslaget fra NSR og Samefolkes Parti innebærer at de nekter å behandle sametingsrådets politikk i plenum. De vil sende meldingen vår tilbake til rådet, og deretter forlanger de å få saken til plenum som en plan. For oss er det stor forskjell på en melding og en plan. Derfor ser vi meget alvorlig på situasjonen, sa Olli under pressekonferansen.

Går av i Finland

Sametinget samles til plenumsmøte i Rovaniemi i Nord-Finland 27. oktober. Det er på dette møte sametingsrådets institusjonsmelding skal behandles.

Dersom sametingsrådet får flertallet mot seg, vil president Olli og resten av sametingsrådet gå av.

Visepresident Marianne Balto presiserte under pressekonferansen på Sametinget at rådet allerede i går kveld ga beskjed til NSR og opposisjonen om konsekvensene.

Plenumsmøtet avvikles i forbindelse med Nordisk samekonferanse i Rovaniemi.

NRK Sami Radio intervjuet Olli tidligere i dag og allerede i dette intervjuet varslet han at han ville stille kabinettspørsmål.

HØR INTERVJUET: Aksepterer ikke nederlag

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK