Hopp til innhold

Skal bo hos "verstingene"

I oktober samles samer fra fire land i Rovaniemi for å demonstrere mot den finske turistindustrien. Det norske Sametinget booket seg inn hos "verstingene".

Sametingets småpartier og lister
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette vil jeg ikke være med på, sier sametingsrepresentant Klemet Erland Hætta (NSR).

Hætta mener at det finske hotellet som han ska bo på, håner det samiske.

Hotel Santa Claus, Rovaniemi

– Det må da finnes andre overnattingsmuligheter i Rovaniemi, enn det verste hotellet i klassen, sier Hætta.

Hotellet heter Hotel Santa Claus og er kjent for å føre en kynisk markedsføring på bekostning av samisk kultur.

- Flause

Sametinget skal holde plenumsmøte i oktober i Rovaniemi, i forbindelse med at Samerådet avholder samekonferansen der.

Mens Samerådet tar avstand fra dette hotellet, har det norske Sametinget bestilt rom til sine representaner der.

GULDAL: GARVET SANTA CLAUS HOTEALLA

Sametingets møtelederskap ser paradokset i situasjonen og innrømmer at det er en flause.

– For oss er det viktig å ikke bo på hoteller som misbruker det samiske i sin markedsføring. Og så klarer vi å velge akkurat et slikt hotell, sier møteleder Jarle Jonassen (NSR).

Demonstrasjoner

Temaet i Samerådets 19. samekonferanse er den samiske kulturarven.

Derfor vil over hundre ungdom fra hele Sápmi, møtes i Rovaniemi, for å demonstrere mot den finske turistindustrien, som de mener misbruker samisk kultur.

Hoteller og andre reiselivsaktører i Nord-Finland har fått kritikk for å sette den samiske befolkningen i skyggen av en masseprodusert plast-samisk turisteffekt.

Santa Claus-landsbyen, Rovaniemi
Foto: GAEL BRANCHEREAU / AFP

Hotel Santa Claus er en del av Julenisse-landsbyen i Rovaniemi, som markedsfører seg for å være landet til julenissen, kjent som den typiske amerikanske nisseskikkelse Santa Claus. Hotellet, Hotel Santa Claus, har det samiske som sitt kjennemerke.

Ungdomsorganisasjonen Sámenuora, mener at turistnæringen lager et kunstig bilde av det samiske.

– Samer blir fremstilt som noe fremmed og eksotisk, for å trekke turister fra hele verden, sier leder Lars Miguel Utsi.

Ungdommene vil brenne uekte turistkofter i Rovaniemi sentrum.

– Dumt av Sametinget

Generalsekretæren i Samerådet syns det er lite gjennomtenkt av Sametinget å velge Hotel Santa Claus. Sametinget ble gjort oppmerksom på dette for to uker siden.

– Jeg velger å tro at Sametinget ikke ble oppmerksom på dette før det var for sent å gjøre noe med det, sier Maria Sofia Aikio.

Sametinget tar kritikken og sier selv at det blir vanskelig for dem å synliggjøre sametingets holdning i saken, siden de har valgt å bo på det hotellet som sies å være verst i kategorien.

– Jeg ser at det kan virke motsigende, sier møteleder Jonassen.

– Nå må vi jobbe med å få frem budskapet vårt på en annen måte, sier han.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK