Hopp til innhold

– Tolking skulle være en midlertidig løsning

Tidligere sametingstopp synes ikke samelovens språkregler fungerer etter hensikten.

Ragnhild Nystad

Tidligere visepresident Ragnhild Nystad (t.v.) her sammen med dagens sametingstopper Marianne Balto og Egil Olli. Helt til høyre; tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Bruk av tolk var en midlertidig løsning som var nødvendig i en overgangsfase. Dette skulle ikke bli en parmanent ordning, sier Ragnhild Nystad.

Hun var en av mange fra samisk side som deltok aktivt i utarbeidelsen av samelovens språkregler for 20 år siden.

Nystad var visepresident i Sametinget og en av de mest markante samepolitkerne over flere tiår.

– Må kunne snakke direkte

Hun begrunner dette med at det for svært mange er vanskelig å uttrykke seg via en tolk.

– Å bruke tolk på skoler, ved helseinstitusjoner, i fengsler, ved domstolene og ved andre institusjoner er ikke det beste. Det viser seg at folk som krever å snakke samisk direkte med blant annet myndighetene, ikke får muligheten til det. Det må fortsatt brukes tolk, sier Nystad.

I går fortalte en samisk fange ved Tromsø fengsel til NRK at han ikke fikk muligheten til å snakke samisk direkte med politiet. Han ville anmelde fengselet til politiet, men statsadvokaten mener mannen kan anmelde via en tolk.

Ragnhild Nystad ønsker ikke kommentere den konkrete saken, men uttaler seg om samelovens språkregler på et generelt grunnlag.

– Følges ikke opp i praksis

Målet med samelovens språkregler var blant annet at også offentlige institusjoner og myndigheter skulle ta i bruk samisk slik at samisktalenende kunne bruke språket direkte.

– I forhold til barnehager, skoler, helseinstitusjoner og de aller fleste andre institusjoner, synes jeg ikke sameloven har levd opp til de målsetningene og vi hadde.

Ragnhild Nystad har vært leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), fylkes- og kommunepolitiker og Sametingets visepresident. Gjennom disse vervene har hun registrert at samelovens språkregler ikke er fulgt opp etter intensjonene.

– I den praktiske hverdagen ser jeg at loven ikke etterleves. Vi var svært tilfreds med at loven ble vedtatt, og at våre krav ble imøtekommet. Fra øverste politisk hold i Norge var intensjonene gode, men i det praktiske arbeidet med blant annet språket, viser det seg at går trådt. Nettopp det er svært beklagelig.

Politikerveteranen mener det ikke er nødvendig å endre på sameloven for å bedre situasjonen.

– Det er nødvendig at de som iverksetter loven, lager klarere og tydeligere retningslinjer for hvordan loven skal fungere i praksis. Loven i seg selv er klar nok.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK