Gjennom en rekke oppslag har Sametingsrådet fått kritikk for at man nylig avslo to søknader relatert til lulesamisk lærebokproduksjon fra henholdsvis Tysfjord kommune og Árran lulesamisk senter. Begge søknadene er bygd opp som store og kostbare prosjekter over flere år, hvor det særlig fokuseres på å ansette folk, og hvor det ikke omtales hvilke bøker eller fag man tenker å jobbe med.

Strategisk plan

Sametinget behandler økonomiske søknader i to forskjellige organer: Tilskuddsstyret og Sametingsrådet. Tilskuddsstyret er sammensatt av sametingspolitikere etter samme forholdstall som den politiske sammensetningen i plenum. Styret er et forvaltningsorgan som behandler søknader til de aller fleste søknadsbaserte ordninger

Søknader om støtte til læremiddelproduksjon behandles etter «Strategisk plan» hvor det er detaljregulert hvilke fag, årstrinn og så videre som skal prioriteres fra år til år. Sametinget hadde derfor ingen mulighet til å la Tilskuddsstyret behandle disse søknadene, ettersom søknadene ikke hadde angitt noe som passet inn i de krav som Sametinget i plenum har satt for læremiddelproduksjonen for 2008.

Sametingsrådet, som i dag er utgått fra Arbeiderpartiet, har to forskjellige roller i forhold til økonomiske søknader. Rådet er klageorgan for tilskuddsstyrevedtak som ankes, og er dermed ikke involvert i sakene dette styret behandler før ved en eventuelle klagebehandling. I tillegg har Sametingsrådet forvaltningsansvaret for midler Sametinget har avsatt til likestilling, helseprosjekter, organisasjonsstøtte, regionalt samarbeid med fylkeskommunene, samt metodeutvikling av språkprogram og innsamling av tradisjonskunnskap for bruken av deler av midlene i Samefolkets fond. Sametinget har ikke avsatt midler som gjør det mulig for Sametingsrådet å bevilge penger til søknadene som kom fra Tysfjord kommune og Árran for 2008.

Passer ikke inn

Árran har i dag det beste samiske kompetansemiljøet i hele landet i forhold til oppbygging av prosjektsøknader, og med deres gode kunnskaper om Sametingets arbeid er det derfor vanskelig å forstå hvorfor de har valgt å sende en søknad som ikke passer inn i Sametingets tilskuddsordninger.

Tysfjord kommune har kommet inn i forvaltningsområdet for samisk språk 1.1.2007, og har fått en del kritikk for at arbeidet med samisk språk går for sakte. Sametingsrådet er svært positiv til at Tysfjord kommune engasjerer seg. Selv om den innsendte søknaden i år ikke kunne innvilges, har undertegnede tidligere signalisert at jeg etter ferien vil ta initiativ til dialog med kommunen for å drøfte videre samarbeid. Sametinget har i forbindelse med rulleringen av «Strategisk plan» vedtatt at man i perioden 2009-2012 blant andre vil forsøke å utvikle ressursskoler for å få fortgang i lærebokproduksjonen, og Drag skole i Tysfjord vil være en skole der denne satsingen kan være naturlig å forsøke å få til.

Helt uforståelig i denne debatten, for ikke å si populistisk, blir utspillet fra NSR-gruppas leder Áili Keskitalo hvor hun kritiserer Sametingsrådet for ikke å innvilge disse søknadene. Sametingsrådet la nemlig fram et budsjettforslag i november 2007, hvor vi foreslo avsatt tre millioner kroner til forskning, dokumentasjon og utredningsarbeid. Prioriterte områder for 2008 skulle være fagområdene språk, opplæring, helse- og sosial, tradisjonell kunnskap og urfolksrettigheter. Gjennom disse midlene kunne det kanskje vært mulig å imøtekomme de omtalte søknadene, men forslaget vårt fikk dessverre hard medfart i plenumssalen.

Støtte til organisasjonene

«Sametingsrådets håndpenger som Sametinget ikke har noen nytte av» var et av utsagnene fra NSR i budsjettdebatten. Som noen kanskje husker, valgte NSR å inngå samarbeid med sine tidligere samarbeidspartnere. I budsjettvedtaket ble derfor disse tre millionene blant annet brukt til å gi mer støtte til de samiske organisasjonene, noe som førte til at NSR fikk økt sin egen organisasjonsstøtte fra 2007 til 2008 med nærmere 400.000 kr.

Vi kan bare håpe på at Sametingets enstemmige vedtak i «Strategisk plan for læremiddelproduksjon 2009-2012» nå vil binde alle partiene så sterkt at vi unngår nye politiske krumspring i årene som kommer.