Hopp til innhold

Gikk på en smell

Tidligere visepresident Johan Mikkel Sara og Flyttsamelistas Per A. Bæhr utgjorde en to-mannsgruppe på Sametinget. I fjor gikk de på en økonomisk smell. En-mannsgruppa til Jánoš Trosten fikk derimot et pent overskudd.

Johan Mikkel Sara

Johan Mikkel Sara representerer lista Samer bosatt i sør.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Per A Bæhr

Per A. Bæhr.

Foto: Piera Balto / NRK

De tidligere politiske parhestene Sara/Bæhr fikk et underskudd på 37.540 kr i 2007, viser regnskapsoversikten Per A. Bæhr har sendt til Sametinget.

Oversikten viser også at listene Samer bosatt i sør og Kautokeino Flyttsameliste hadde et underskudd i 2006 på 16.107 kr.

Tapt arbeidsfortjeneste og telefon

To-mannsgruppa fikk 88.535 kr i tilskudd fra Sametinget. De største utgiftspostene var "Sametingsarbeid, tapt arbeidsfortjeneste" på kr 33.000 og "Telefon" på kr 14.000.

Partiene og listene på Sametinget må for første gang sende inn regnskap på hvordan pengene de får, brukes.

LES OGSÅ: Sametingets rikeste

LES OGSÅ: Brukte opp alle pengene - og litt til

LES OGSÅ: Glemte hele regnskapet

Jánoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Alt kan dokumenteres med bilag, skriver Jánoš Trosten i Čielga Sámi Jietna/Klar Samisk Røst i rapporten til Sametinget.

Hans liste fikk tilsammen 92.926 kr - både "gruppesekretærmidler" og "opposisjonsmidler".

Overskudd

En-mannsgruppa til Trosten fikk et overskudd på 9.000 kr i 2007, og pengene avsettes til framtidig "sametingsrelatert bruk".

Størst utgiftspost for den tidligere parlamentariske lederen i NSR var "Telefon og nettleie": 24.000 kr. "Konferanser, møter og annen politisk virksomhet" utgjorde 20.000 kr, mens kontorleien for 2007 utgjorde 18.000 kr. Trosten kjørte for 15.000 kr.

Lange reiser

Kirsten Appfjell-Eira representerer lista Åarjel Læstoe i det sørsamiske området. Hun er bosatt i Karasjok.

Sametingsrepresentant Kirsten Appfjell

Kirsten Appfjell-Eira.

Foto: NRK

Regnskapet for 2007 viser et underskudd på 602 kr. Lista fikk tilskudd fra Sametinget på 48.767 kr.

"Reisekostnader, ikke oppgavepliktig" utgjorde den største utgiftsposten; 20.041 kr. "Telefon" utgjorde 15.500 kr. I tillegg kjøpte Åarjel Læstoe datautstyr for 11.000 kr for å "bedre arbeidsforholdene og gjøre kommunikasjonen mellom styremedlemmene i Åarjel Læstoe bedre".

– Kostnader vedrørende reiser har vært store i og med vår valgkrets er geografisk stor og slik medfører lange reiseavstander, skriver Appfjell-Eira i rapporten til Sametinget.

Tar ut fjorårets støtte i år

Terje Tretnes i Samefolkets Parti var medlem av Aili Keskitalos sametingsråd fra 2005 og til Keskitalo gikk av som president høsten 2007.

Terje Tretnes

Terje Tretnes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samefolkets Parti fikk utbetalt 48.767 kr i februar 2007. Pengene har stått urørt fram til januar i år.

Redegjørelsen som Tretnes har sendt til Sametinget, viser at det er betalt ut godgjørelse til ham på 5.000 kr i januar, februar og mars.

– Restbeløp på kr 33.767 utbetales med inntil kr 3.751 pr. mnd som godgjørelse i fortsatt ni måneder for 2008, skriver han til Sametinget.

Beløpet som eventuelt kommer inn i 2008 og 2009 vil avsettes til sametingsvalget i 2009, opplyser Tretnes i redegjørelsen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP