Hopp til innhold

Brukte opp alle pengene - og litt til

Sametingsgruppa til NSR fikk et underskudd i 2007. Bruddet mellom partiet og småpartiene kostet.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er på ingen måte i noen økonomisk krise. Økonomien er sunn og NSRs sametingsgruppe har ingen overforbruk, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo til nrk.no/sami.

Hun innrømmer likevel at gruppa må være ekstra påpasselig for at det ikke blir nye underskudd.

GULDAL: Aili Keskitalo vuolláibaza birra

Underskuddet ble på 2.535 kr i fjor. I 2006 hadde Norske Samers Riksforbund et overskudd på 206.522 kr.

Krisen kostet

For første gang må samtlige politiske partier og grupper på Sametinget levere inn årsregnskap og rapport for bruken av pengene som bevilges over budsjettet.

Større aktivitet i 2007 sammenlignet med året før er årsaken til at det ble et underskudd for NSR. Sametingsgruppa fikk 685.048 kr i tilskudd.

– Vi prioriterte å ha parlamentarisk leder i full stilling i store deler av året. Det var en bevisst prioritering, og dette førte til et bitte lite underskudd i 2007, forteller Keskitalo.

Norske Samers Riksforbund har hatt makta i Sametinget helt siden starten i 1989. I fjor ga NSR i fra seg styringen for aller første gang etter at samarbeidet med smågruppene strandet. Dette påvirket også pengekassa til partiet.

– Vi hadde flere gruppemøter enn i 2006, og dette kostet mer. Den parlamentariske situasjonen var usikker, sier Keskitalo.

LES OGSÅ: KRISEN PÅ SAMETINGET

Får også organisasjonsstøtte

NSR får også tilskudd fra Sametinget fordi forbundet er en samisk hovedorganisasjon. Keskitalo sier dette ikke har noe å si for den politiske delen av NSR.

– Vi har to adskilte økonomier og to adskilte regnskap. Det er tvertimot slik at NSRs sametingsgruppe pleier å kjøpe tjenester av organisasjonen NSR. I flere år på rad har vi kjøpt sekretærtjenester når vi ikke har hatt det i gruppa. Økonomisk er det ikke slik at den ene styrker den andre, sier Keskitalo.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe hadde både i 2006 og 2007 et overskudd. Dette gjør partiet til Sametingets rikeste. Disse pengene spares til valgkampen. Samme gjør også NSR.

Sparer til valgkampen

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili: Underskudd i 2007. Egil: Overskudd i 2007.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er noe også vi gjør. Utgiftene i forbindelse med valget er store. Å drive valgkamp mot store norske partier som får tilsammen over 300 millioner kroner i støtte fra Stortinget hvert år, og ekstra i valgåret, så må det en del ressurser til for å høres, sier NSR parlamentariske leder.

I 2007 var det satt av 1.800.000 kr til alle partiene. Hvert parti og hver liste får et grunntilskudd på 9.000 kr. I tillegg betales det 39.767 kr for hver representant.

Dessuten var det i 2007 satt av 700.000 kr til opposisjonens arbeidsvilkår. Her er grunntilskuddet på 14.000 kr. For hver representant er tilskuddet 30.000 kr.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen