Hopp til innhold

– Dårlig økonomi kan undergrave språkarbeid

Norske Samers Riksforbund (NSR) er bekymret for at kommunenes disposisjoner kan undergrave hele ordningen med tospråklighetsmidler.

Aili Keskitalo
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametinget tildeler årlig tospråklighetsmidler til samiske kommuner for å sikre samene et tospråklig tjenestetilbud.

GULDAL: – Gielddat bilidit giellaortnega

– Samer skal kunne bruke samisk språk i møtet med kommuner innenfor forvaltningsområdet, og tospråklighetsmidlene skal sikre dette, uttaler opposisjonslederen på Sametinget Aili Keskitalo (NSR).

Skuffet over enkelte kommuner

NSR er skuffet over å høre at enkelte kommuner på grunn av dårlig kommuneøkonomi kan ha benyttet midlene på en måte som er vanskelig å forsvare.

– Dette kan undergrave hele ordningen med kompensasjon for tospråklighetsutgifter, advarer Keskitalo.

– Evaluering må utsettes

Keskitalo viser til at Sametinget har innført regnskapskrav for kommunene i 2007, nettopp for å sikre at midlene støtter opp om formålet, og for å gjøre det enklere å gjennomføre en planlagt evaluering av tilskuddsordningen.

NSR mener at den planlagte evalueringen om mulig må skyves framover i tid.

– Tospråklighetsmidlene har vært gitt som rammeoverføringer med stor grad av tillit til kommunenes forpliktelser i henhold til sameloven og til kommunenes kompetanse om behovet blant egne innbyggere. Kommunen har selv besluttet å høre til det samiske språkforvaltningsområdet

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby