Kommuneøkonomien blir styrket i revidert nasjonalbudsjett, og vi mener at Sametinget nå bør gå i dialog med kommunene for å sikre at en del av denne bevilgningen går til å opprettholde grendeskolene.

I forkant av kommuneproposisjonen var frykten stor for at kommunenes inntektssystem skulle slå spesielt dårlig ut for distriktskommunene. Heldigvis gikk ikke regjeringen så langt som fryktet, men vi kan nok forvente at distriktskommuner vil slite med økonomien også i årene som kommer. De fleste barna som har undervisning i eller på samisk bor faktisk i distriktskommuner, derfor er økonomien i disse kommunene en viktig samisk sak. Har Sametingsrådet brukt de mulighetene som finnes i konsultasjonsordningen med regjeringen til å påvirke framtidas kommuneøkonomi?

Sametinget har tidligere bedt Stortinget om at grendeskoler som gir opplæring i eller på samisk gis særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er at mange grendeskoler til stadighet trues med nedleggelse på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Dessverre er nedlegging av grendeskoler en svært aktuell sak rundt om i kommunene i landsdelen vår. Som eksempler kan jeg nevne Billefjord skole i Porsanger, Musken skole i Tysfjord, Láhpoluoppal skole i Kautokeino og Sirma skole i Tana. Disse har til sammen et stort antall elever som får opplæring i og på samisk.

Sametinget må nå på ny må ta opp denne saken med regjeringen, parallelt med at man arbeider opp mot kommunene for å hindre nedleggelser. Vi kan ikke stå og se på at grendeskolene blir utradert så lenge elevgrunnlaget fortsatt er til stede og vi vet hvor viktige de er for små samiske lokalsamfunn. NSR vil derfor reise dette som ny sak på det kommende plenumsmøtet i Sametinget.