Hopp til innhold

– Ikke mange nok til et eget samisk helseforetak

Sykehuslege Knut Johnsen er ikke sikker på om et eget samisk helseforetak er den beste løsningen for samiske pasienter.

Knut Johnsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har et "grisgrendtsyndrom" mange steder. Alle fremmer sine egne interesser, og det gir dårligere samarbeid. Enkelte ganger spiller også janteloven inn, sier Johnsen til nrk.no/sami.

Han arbeider i dag ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Johnsen var en av spesialistlegene som aktivt jobbet for et samisk spesialistlegesenter i Karasjok.

Eget samisk helseforetak?

Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe mener muligheten for å opprette et eget samisk helseforetak må vurderes.

– Selvsagt kan man utrede dette, men det er en hel del momenter som kan vanskeliggjøre et eget foretak. Et av spørmålene er om ressursene som et foretak krever, finnes. I dag har vi en rekke fagpersoner og nye utdannes, men om disse vil komme tilbake til et samisk helseforetak er usikkert. I tillegg kan man spørre seg om man klarer å jobbe sammen, sier Johnsen.

Egil Utsi

Hjertespesialist Egil Utsi.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hjertespesialist Egil Utsi som driver privat virksomhet i Karasjok, sier idéen om et samisk helseforetak er gammel. Han støtter tanken om utredning.

GULDAL: Doavttir Egil Utsi

– Blir mikroskopisk

– En utredning vil kunne svare på om behovet er tilstede. Foretaket ville eventuelt blitt ganske mikroskopisk sammenlignet med de øvrige helseforetakene, sier Utsi til nrk.no/sami.

Han er heller ikke sikker på om det er nok fagfolk.

– Det viktigte er at samer utdanner for jobber innen helsesektoren. Et eget foretak i seg selv gir ikke flere leger eller nødvendigvis et bedre tilbud til samene, sier Utsi.

Sykehuslege Knut Johnsen mener store sykehus hvor spesialister og avansert utstyr er sentralisert, vil kunne gi det beste helsetilbudet.

– Det er ikke behov for et eget samisk sykehus. Derimot er det viktig at det finnes institusjoner i samiske områder som kan diagnostisere på et høyt nivå. Pasientene kan deretter behandles på et stort sykehus. Etterbehandlingen eller rehabiliteringen kan skje ved institusjoner hvor det både er fagkompetanse og språk- og kulturkompetanse, sier Knut Johnsen til nrk.no/sami.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.