Hopp til innhold

– Loven må ivareta samiske hensyn i hele Sápmi

Sametingsrådet og NSR er enige om at samiske interesser må ivaretas i alle samiske områder i Norge når de skal i konsultasjoner om den nye mineralloven med regjeringen 11. april.

Aili og Egil
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe er fornøyd med at regjeringen omsider har fastsatt dato for konsultasjonsmøte om den nye mineralloven. NSRs parlamentariske leder, Aili Keskitalo, vil delta i disse konsultasjonene.

Vil ikke godta loven

– Jeg vil vise til den tidligere enigheten om at konsultasjonene skal skje i god tro og med det formål å oppnå enighet. Mitt håp er at dette fortsatt er mulig, til tross for at begge parter for lengst har flagget sine standpunkt via media og på partimøter. Jeg vil bidra med mitt for at vi kan komme til en enighet, uttaler Keskitalo.

Hvis de likevel ikke skulle komme til enighet, vil NSR råde Sametinget til ikke å godta loven.

President Egil Olli kan ikke si hva de gjør om de ikke kommer til enighet.

– Det kan jeg ikke kommentere nå, for nå er formålet å lage en lov som Sametinget er med på, og det er en seier for alle om vi klarer det, både for samene, staten og for selskapene som skal lete etter mineraler.

– Må gjelde også utenfor Finnmark

– Vi synes det er viktig at loven som nå kommer gjelder også i samiske områder utenfor Finnmark, at det ikke er slik som loven er nå, at den gjelder bare i Finnmark, sier Keskitalo.

NSR mener at loven må ha bestemmelser om krav til samtykke for mineralvirksomhet som hindrer samene å utnytte sine områder. NSR forventer videre at det innføres et urfolksvederlag for utvinning av mutbare mineraler i tradisjonelle samiske områder.

– Det er en selvfølge at Sametinget skal forvalte et slikt vederlag, mener NSR.

Det er sametingspresident Egil Olli enig i.

Mange vil starte opp

Det er mange mineralselskaper som ønsker å starte opp med gruvedrift i samiske områder. Eksempler på dette er Wega Mining ASA i Repparfjord i Kvalsund kommune i Finnmark , og planene til Store Norske Gull AS om nikkelgruver ved Hamn i Senja.

– Det vil være særdeles vanskelig å starte opp med slike store inngrep uten en skikkelig avklaring i forhold til ny minerallov. Dersom regjeringen og Sametinget ikke blir enige, vil vi måtte vurdere å måtte anse all mineralvirksomhet i samiske områder som uønsket. Det er en situasjon ingen er tjent med, og jeg håper at så ikke blir tilfelle, sier NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK