De siste ukene har vi blitt rystet over nyhetsmeldinger fra Tibet, som beskriver voldelige sammenstøt mellom kinesiske militære styrker og demonstranter for et fritt Tibet. Kinas okkupasjon av Tibet er ingen ny sak, men den gir opptrappingen til Beijing-lekene en vond bismak.

Idrett handler om fredelig kappestrid, men også om fysiske og åndelige idealer. Dette er verdigrunnlag den olympiske ideen bygger på; Vennskap, respekt, solidaritet og ikke-diskriminering. Likevel har IOC hatt en temmelig passiv rolle i forhold til Kinas brudd på menneskerettigheter.

Still krav!

IOC krever at vertskapsbyene må forplikte seg på en lang rekke områder, blant annet miljø. Dessverre omfatter ikke disse kravene menneskerettigheter. Jeg mener at man for framtiden bør gjøre menneskerettigheter til en del av de forpliktelsene som alle OL-arrangører må forholde seg til. Først da vil man kunne håndtere forventningene som det internasjonale samfunnet faktisk har.

For urfolk er det viktig ikke bare å brukes som eksotiske innslag i lekene, men selv kunne dra nytte av de utviklingsmulighetene som følger med et slikt kjempearrangement. Urfolk må også ha sikkerhet for at negative konsekvenser, for eksempel som en følge av fysiske inngrep i natur- og kulturmiljø, utredes og avbøtes på forhånd.

Denne typen etiske standarder bør være en selvsagt del av forpliktelsene som IOC fastsetter overfor arrangørene.

Et partnerskap?

Sametinget har uttalt seg positivt til Tromsø/Romsa 2018, men samtidig satt vilkår og krav til arrangørene. Dette forplikter. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan dialogen mellom OL-selskapet og det samiske samfunnet skal institusjonaliseres. I motsetning til norske myndigheter har ikke Sametinget milliardgarantier som sanksjonsmuligheter om utviklingen skulle gå galt av sted. Det Sametinget primært har er den politiske støtten, men også kompetanse på hvordan urfolks deltakelse kan integreres i OL-organisasjonen og hvilke etiske standarder som bør legges til grunn.

Tromsø/Romsa 2018 viste vilje til å inkludere urfolksperspektivet i de innledende fasene. Derfor kunne Sametinget i sin tid gi sin støtte til planene. Spørsmålet er om OL-organisasjonen greier å opprettholde og videreføre disse vyene?

Man har valgt å gå utenom Sametinget for å få samisk representasjon i styret. Og man arrangerer konferanse om Tromsø 2018 hvor den samiske profilen syntes å være fullstendig fraværende. Var det kanskje et joikeinnslag i pausen for å ivareta dette?

På samiske premisser

Samisk kultur skal presenteres på samiske premisser. Det er neppe noen samiske politikere som er uenige i dette. Spørsmålet er hva Sametinget og Tromsø/Romsa 2018 vil gjøre for å sikre dette? Hva gjør Sametinget for å sikre at vilkårene man stilte i vedtaket fra 2006 oppfylles? Finnes det noen formalisert kontakt mellom Tromsø/Romsa 2018 og Sametinget? Representerer de samiske styremedlemmene noe mer enn seg selv?

Tromsø/Romsa 2018 er en mulighet til å sette en standard for OL-arrangementer verden over. Vertsbyene må forplikte seg til etiske standarder for urfolks deltakelse og representasjon. Vertslandene må forplikte seg i forhold til menneskerettighetsstandarder.

Å arbeide for slike målsettinger bør være en del av en formell partnerskapsavtale mellom Sametinget og Tromsø/Romsa 2018.

OL er også politikk

Gjennom internasjonalt samarbeid har samiske organisasjoner lykkes i å fremme urfolksrettigheter både ute og hjemme. Vi bør bruke denne erfaringen også i forhold OL. For urfolk og minoriteter verden over er internasjonale forventninger og forpliktelser helt nødvendig for å sikre sine rettigheter.

Det samiske engasjementet i OL skal dreie seg om mer enn suvenirsalg og presentasjon av samisk kultur. Det skal dreie seg om å sette en standard som kan forplikte framtidige OL-arrangører til å fremme urfolkskulturer og næringer, framfor å utnytte dem kommersielt. Det skal dreie seg om at menneskeverd og menneskerettigheter må være verdier også IOC fronter.

Å isolere De olympiske leker til bare å dreie seg om idrett, er både naivt og passivt. OL er big business. Man kan godt velge å ta avstand fra hele OL-sirkuset. Jeg mener det kan være mer effektivt å forplikte alle aktører slik at det for framtiden lønner seg å holde etiske standarder og menneskerettigheter!

Sametingspresidenten mener at man ikke må blande OL og politikk. Hvis OL ikke er politikk, hvorfor var det nødvendig for Sametinget å gi sin politiske støtte til Tromsø OL? Hvis OL ikke er politikk, hvorfor diskuteres Tromsø-OL på alle politiske nivåer i dette landet?

Politikk er ingen idrett, men idrett er noen ganger politikk. Når det dreier seg om milliardinvesteringer og internasjonalt fokus som i Beijing 2008, eller Tromsø/Romsa 2018, da er idrett også politikk. La oss bruke dette politiske handlingsrommet som en mulighet, og ikke se det som et problem!