Hopp til innhold

Ingen enighet om sametingsvalget

Ingen løsning på samarbeidsproblemene mellom NSR og Samefolketsparti.

Nsrs og Sabs landstyrer
Foto: NSR

Landsstyrene for NSR og SAB var samlet til et fellesmøte for å finne løsninger på langvarige samarbeidsproblemer.

Partenen ønsker en løsning før neste sametingsvalg, men NSRs leder Silje Muotka innrømmer at det er vanskelig å løse problemene.

SAB etablert av NSR

Samefolketsparti ble stiftet av NSR for å kunne stille lister til kommunestyre,fylkestings og stortingsvalgene. NSR ville bare delta i sitt eget navn til sametingsvalgene.

Etterhvert oppsto det uenigheter når det gjaldt deltakelse til sametingsvalgene og for åtte år siden stilte SAB liste i Karasjok.

Ingen avklaring

Etter flere mislykkede forsøk på å finne enighet, ble det sist helg avviklet et fellesmøte for de to landsstyrene, men heller ikke på dette møtet vedtok partene bindende samarbeid til neste valg.

Når det gjelder de politiske visjonene, så er de ganske identiske for begge partiene. Det er heller de personlige motsetningene som er årsaken til splittelsene.

SAB har som politisk strategi å være et fritt og uavhengig politisk parti og det igjen innebærer at partiet vil stille egne lister i enkelte valgkretser, men samtidig vær fri til å samarbeide med de partiene som tjener SABs politikk best.

NSR vil samarbeide

NSR-leder Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSRs leder Silje Muotka sier de ønsker et valgsamarbeid med SAB for å sikre et flertall ved neste sametingsvalg.

– Vi er blitt enige om å fortsette arbeidet om å få til en avtale om samarbeid og jeg håper vi kan legge et forslag for NSRs landsmøte i oktober, sier Muotka.

HØR:NSRs leder Silje Muotka

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.