Dømt til å tape

Urfolksvederlaget eller urfolksavgiften som den også kalles, ble i løpet av en lørdag formiddag begravet av nestlederen i Norges største parti. Helga Pedersen varslet at  regjeringen ikke vil innføre urfolksavgift fra mineralutvinningen i Finnmark.

Budskapet hennes betyr at Aps president og hele sametingsgruppe er dømt til å tape, uansett hva resultatet blir.

Alt om gull og mineraler i Sameland

Pengekrangel

Å innkassere seier på forskudd er risikosport. Sametingspresident Egil Olli må nå forklare - eller borforklare - hvordan seieren om urfolksavgift glapp for ham og Sametinget.

Olli har tidligere gitt uttrykk for at urfolksavgiften fra mineralutvinning blir innført og at inntektene skal Sametinget forvalte alene. Stolt har Olli stått frem og sagt at med innføringen av denne avgiften er Sametinget ett skritt nærmere samisk selvbestemmelse og at regjeringa dermed tilfører mer makt til tinget. Men president Olli hadde glemt et viktig ord når det gjelder penger, misunnelse. Da alt så ut til å gå Sametingets og president Ollis vei, slo fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark neven i bordet.

– Halvparten av pengene skal vi ha, sa Sjåstad.

– Ikke et eneste øre får fylket forvalte, var svaret fra Olli til sin partifelle i Vadsø.

Ollis bestemte avvisning gjorde Finnmark Arbeiderpartis ledere forbannet. Allerede i slutten av januar reiste de til Oslo og ga klar beskjed til partiets representanter fra Finnmark på Stortinget:

– Vi godtar aldri at Sametinget alene skal forvalte disse inntektene.

Vi kan vel anta at de også minnet sine stortingsrepresentanter om stortingsvalget om vel ett år.

Positive signaler

Bakgrunnen for den heftige debatten mellom partifellene er den nye mineralloven som skal behandles av Stortinget til våren.

Sametinget hadde i konsultasjoner med regjeringen krevd at Sametinget fikk nektingsrett mot mineralutvinninger i samiske områder som ville komme i konflikt med samiske interesser. Dette kravet har regjeringen klart avvist. Et eget urfolksvederlag var regjeringen villig til vurdere og signalene må ha vært positive til Sametinget. Disse signalene gjorde president Olli mer enn optimistisk og så for seg en politisk gevinst.

Ollis jubel ble enda høyere da næringsminister Dag Terje Andersen tydelig tilkjennega sin mening for noen uker siden. Ministeren syntes det var i tråd med ILO-konvensjonen nr.169 at mineralselskapene kunne pålegges en slik avgift. Også Andersens statssekretær varslet tidligere i vinter at et urfolksvederlag kunne komme med i den nye mineralloven.

Sametingspresidenten pekte nærmest nese til opposisjonen på Sametinget, og spesielt med Norske Samers Riksforbund som stadig har påstått at Olli og resten av Ap på Sametinget blir styrt av Arbeiderpartiet på Youngstorget.

Noe skjedde i regjeringskvartalet

Men plutselig ble tonen helt annen fra regjeringskvartalet og Youngstorget.

For Helga Pedersen og partiet begynte avgiftssaken å bli vanskelig. Krangelen mellom partifellene på Sametinget og fylket begynte å bli en trussel for neste valg. Et valg hvor alt tyder på at Helga Pedersen blir nominert på førsteplass til stortingsvalget etter Karl Erik Schjøtt-Pedersen.

Saken ble enda vanskeligere da Finnmark Ap bestemte å behandle saken på sitt årsmøte sist helg - dit også Aps nestleder Helga Pedersen var invitert. Da var det ikke lenger mulig for regjeringa og Pedersen og ikke kommentere urfolksavgiften. Partiets tillitsvalgte i Finnmark hadde tidligere påstått at regjeringa og Sametinget drev med hemmelige forhandlinger. Partifolkene i fylket krevde å få kjennskap til alle konsultasjoner som angikk Finnmark.

Derfor var det brede smil på årsmøtet lørdag etter at Helga Pedersen fortalte at regjeringa ikke ønsket å innføre et eget urfolksavgift slik Sametinget hadde krevd. Og alle øvrige avgifter i forbindelse med mineralutvinning, de skal Finnmarkseiendommen forvalte.

Kastes eller går av selv

Urfolksavgiften og mineralloven er en så viktig sak for Sametinget at president Olli bare har to mulige valg:

• Å gå imot sin egen regjering. Nekte å godta stortingsvedtaket om mineralloven. Det vil da bety at Sametinget betrakter all mineralvirksomhet som ulovlig i samiske områder.
• Det andre valget er å gå av som president. Gjør han ikke det av egen vilje, så vil han bli kastet av opposisjonen.

Olli er med andre ord dømt til å tape, og konsekvensene av dette kan bli store.

Hvis Egil Olli og partiets 17 representanter på Sametinget går i mot sin egen regjering, må de vite at de dermed også har sagt farvel til muligheter om videre politisk karriere innad i partiet. Ved å avvise mineralloven, er Olli som president nødt til å ta avstand av sitt eget parti. Han blir nødt til å anklage regjeringa inn for internasjonale rettsinstanser for brudd mot urfolksrettigheter og han blir nødt til å anmelde mineralselskaper som starter virksomheter. Alt det medfører at Egil Olli, som den lojale partimannen, er nødt til å ta avstand fra sitt eget parti.

Hvis han velger å godta mineralloven uten nektingsrett og urfolksvederlag, blir det stilt mistillit mot ham på neste plenumssamling i slutten av mai.

Hvem sin president?

Da handler alt om Egil Ollis og Sametingets troverdighet. Som en trofast tillitsvalgt for Ap i en mannsalder, ser vi at det blir vanskelig for Olli å avvise mineralloven, antakeligvis vil andre sentrale samiske partifeller kreve at han godtar loven.

Sametingets visepresident Marianne Balto har tydelige ambisjoner innen partiet. Hun meldte seg ut av NSR for blant annet å få en mer sentral rolle i Ap. Hun klarte nesten å bli nominert som partiets presidentkandidat første gang hun stilte til sametingsvalget for partiet. I tillegg har Balto flere sentrale verv som hun er oppnevnt til av partiet og hun var også en sterk kandidat til statssekretærjobben etter forrige valg. Det er lite sannsynlig at hun vil ofre sin stigende politiske karriere.

Olli har signalisert at han avslutter sine politiske gjøremål om et år. Det er grunn til å tro at Olli ønsker seg en ettermæle som en stor politiker og da må han velge mellom hvem han vil ha denne ettermælen fra; sine partifeller eller av Norske Samers Riksforbunds folk.

NSR krever et svar fra Egil Olli straks. De vil ikke gi Olli ro med runde og utsettende svar.