Hopp til innhold

President Olli har snakket med Ole Henrik Magga

Hvem har bruks- og eiendomrett til land og vann i Finnmark? Her er de fem aktuelle kandidatene som kan komme til å kartlegge dette.

Vakker natur på Finnmarksvidda
Foto: NRK

Fra pålitelig hold innen regjeringskretser bekreftes det overfor NRK Sámi Radio at følgende personer er svært aktuelle.

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga bekrefter at nåværende president Olli har diskutert med ham om oppnevningen.

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Jon Gauslaa er seniorrådgiver i Justisdepartementet. Han ledet samerettsutvalget som utredet samenes rettigheter fra Troms og sørover. Han var sekretær for samerettsutvalget som utredet rettighetsforholdene i Finnmark. Gauslaa blir leder av kommisjonen.

– Jeg ønsker ikke å kommentere dette, sa han tidligere denne måneden til NRK Sámi Radio.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Magga er professor ved Samisk Høgskole i Kautokeino. Han var den første sametingspresidenten, og hadde vervet fram til 1997. Magga representerte Norske Samers Riksforbund (NSR). Han var den første lederen i FNs permanente forum for urfolk.

– Noen formell forespørsel har jeg ikke fått. Jeg har riktignok hatt uformelle samtaler med sametingspresident Egil Olli om oppnevningen.

Anne Marit Pedersen

Anne Marit Pedersen
Foto: SEG - Samisk Nærings- og Utredningssenter

Pedersen arbeider i dag ved SEG - Samisk Nærings- og Utredningssenter i Tana. I neste måned begynner hun som advokat ved advokatfirmaet Knut Hegg i Vadsø. Pedersen har tidligere arbeidet som dommerfullmektig i Indre Finnmark tingrett i fire år.

– Jeg har hørt en del rykter, men er ikke blitt spurt. Hvis det kommer en forespørsel, må jeg selvsagt vurdere det, sier Pedersen til NRK Sámi Radio.

Hilde Heggelund

Hilde Heggelund
Foto: NRK

Heggelund er i dag leder av Fylkesnemnda i Oslo, også kalt barnevernsdomstolen. Hun er bosatt i Drammen, men er opprinnelig fra Finnmark. Fra 1997 til 2007 var hun leder av Fylkesnemnda for Troms og Finnmark. Heggelund var politimester i Vardø fra 1990 til 1997.

– Jeg har ikke hørt noe om dette, og er heller ikke blitt spurt. Dersom det kommer en henvendelse, må jeg selvsagt vurdere det, sier hun til NRK Sámi Radio.

Kjell Næss

Kjell Næss
Foto: Finnmark Jeger- og Fiskerforbund

Næss er fylkessekretær i Finnmark Jeger- og Fiskerforbund. Han har for øyeblikket halvt års studiepermisjon, men begynner i jobben igjen 1. juni. Stillingen har han hatt siden 1999. Næss er utdannet lærer og jobbet ved Bjørnevatn skole i 23 år før han begynte som fylkessekretær.

– Jeg er blitt spurt, og har sagt ja. Dersom dette skulle bli det endelige resultatet gleder jeg meg til å ta fatt på oppgaven, sier Næss på telefon fra Italia.

Oppgaven til kommisjonen

Oppgaven til disse blir blant annet å kartlegge om det finnes grupper som har opparbeidet seg rettigheter til å bruke eller eie grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF.

Finnmarkskommisjonen i kortform:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK