Dagen i dag er en viktig dag for kysten og for sjøsamene. I dag overleverer Kystfiskeutvalget, ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, sin utredning om samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette er et resultat av mange års samepolitisk arbeid.

Fra samisk hold har det hele tiden vært understreket at samiske rettigheter også omfatter fiskeressursene. Til vår store skuffelse tok ikke Finnmarksloven, som ble vedtatt i 2005, stilling til samisk bruk av fiskeriressursene.

I kjølvannet av Finnmarksloven lyktes Sametinget likevel å få igjennom opprettelsen av et utvalg med hovedoppgave å «på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Med dette siktes det spesielt til utredning av samers og andres rett til saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst».

Truet

Det er en kjensgjerning at samisk fiske i dag er truet, og at samiske fiskere gjennom mange år etter hvert mister retten til å fiske. Dette skyldes blant annet de senere års struktureringer, reguleringer og adgangsbegrensninger til fisket. Dette betyr at samiske lokalsamfunn som er bygd opp rundt og har et avhengighetsforhold til havets ressurser, blir maktesløse i kampen om ressursene i den blå åkeren.

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at forvaltningen av fiskeressursene bør bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet, slik at man sikrer grunnlaget for bosetting i samiske kyst- og fjordområder. Dette er et bærende prinsipp i vår politikk.

Prinsippet innebærer at alle som bor i et område og er avhengig av de lokale ressursene for å opprettholde kultur, næring og språk, skal ha førsterett til å høste av ressursene. Vi mener at samiske fiskerirettigheter er av kollektiv karakter og er en form for allmenningsrett for de samiske kyst- og fjordsamfunnene.

Mangelfullt mandat

NSR har tidligere understreket at kystfiskeutvalgets mandat er mangelfullt, blant annet fordi det samiske bosettingsområdet går ut over Finnmark. I tillegg er det en mangel at retten til levende marine ressurser utover fisk, herunder introduserte arter som for eksempel kongekrabbe, ikke er inkludert i kystfiskeutvalgets mandat. Videre er bruken av sjøarealer og retten til genetisk materiale og bioprospektering utelatt i utvalgets mandat. Jeg mener det ville vært riktig å se alle disse forholdene under ett.

Samefolket har til nå ikke hatt innflytelse over forvaltningen av de marine ressursene, og dagens reguleringer har ikke tatt hensyn til det sjøsamiske fisket.

Forvaltningen har heller ikke tatt hensyn til de rettighetene befolkningen har, ut fra sedvane, alders tids bruk og internasjonale bestemmelser til vern om urfolk. Mitt håp er at dette nå vil endre seg!

Store forventninger

Det er ikke til å legge skjul på at det er store forventninger til utvalgets utredning. Jeg forventer at utviklingen endres i retning av at fiskeriene i de samiske områdene styrkes. Dette selv om fisket ikke skulle falle inn under endimensjonale krav til effektivitet og lønnsomhet som den til enhver tids sittende regjering måtte sette som standard. I tillegg mener jeg at det bør skje en tilbakeføring av de historiske rettighetene til fisket.

Noen hovedpunkter jeg mener utredningen om samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark bør inneholde:

* Samiske rettigheter til og tilgang på ressursene i havet må sikres gjennom lov.

* Samefolket skal ha reell innflytelse på beslutningsprosessene i fiskeriforvaltningen, representert ved Sametinget.

* Samiske områder må sikres en rettmessig del av kvotegrunnlaget. Dette handler om livsgrunnlaget for både folk og kultur.

* Et eget fast forhandlingsorgan mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet må opprettes. Dette for å ivareta samiske interesser på politisk nivå når det gjelder fiskeriene og forvaltningen av saltvannsarealene.

Den videre prosessen

Samisk fiske har vært gjenstand for omfattende utredninger siden 90-tallet. Når Kystfiskeutvalget i dag overleverer sin utredning til fiskeriminister Helga Pedersen, håper jeg at vi nærmer oss målstreken.

I tråd med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen, ser jeg det som en selvfølge at man som likeverdige parter kommer fram til løsninger som på sikrer at samiske fiskerirettigheter ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen. Det vil etter mitt syn også være viktig å gjennomføre en bred og inkluderende høringsprosess.

Det er likevel noen ufravikelige prinsipper jeg allerede nå vektlegger. Sametinget som samenes folkevalgte organ må få en styrket rolle i forvaltningen av fiske og marine ressurser. Nå er det på tide å komme seg videre fra ord til handling. Sametinget skal være en reell beslutningstaker i fiskerispørsmål!